Epiphone

Epiphone

Epiphone er en produsent av musikkinstrumenter grunnlagt i 1873 av Anastasios Stathopoulos. Epiphone ble kjøpt av Chicago Music Company, som også eide Gibson Guitar Corporation, i 1957. Epiphone var Gibsons viktigste rival på archtop-markedet. Deres profesjonelle modeller, inkludert Emperor, Deluxe, Broadway og Triumph, konkurrerte med Gibson. Selskapets svakhet etter andre verdenskrig ga Gibson muligheten til å absorbere det.

Navnet «Epiphone» er en kombinasjon av Epaminondas Stathopoulos’ kallenavn «Epi» og «telefon» (fra gresk phone, «lyd» / «stemme»), samt et ordspill på betydningen av ordet «epiphany», en plutselig inspirasjon som ofte fremstiller seg som av overnaturlig opprinnelse.

Epiphone er nå et datterselskap av Gibson Corporation. På grunn av dette datterforholdet er mange av instrumentene basert på de dyrere Gibson-versjonene, men til en mer overkommelig pris. Epiphone opprettholder fortsatt sitt eget utvalg av Archtop-gitarer samt enkelte elektriske gitar- og bassmodeller.

Epiphone: 140 år

Epiphone er en av amerikanernes eldste og mest ærverdige instrumentprodusenter. Siden 1873 har Epiphone laget instrumenter for enhver stil innen populærmusikk, og i 2013 feirer selskapet sitt 140-årsjubileum.

Navnet Epiphone fremkaller både historie og oppfinnelsens ånd. The House of Stathopoulo har spilt en sentral rolle i enhver stor musikalsk epoke, fra mandolinmanien på begynnelsen av 1900-tallet til jazzalderens gitarer på 1920-tallet; fra swingtidens archtops gjennom etterkrigstidens pop, jazz, r & b og tidlig rock n’ roll; og fra «British Invasion» til heavy metal, punk, grunge og thrash. Og nå, i det 21. århundret, har nye Epiphone-tekniske gjennombrudd som ProBucker ™-pickupen, serie-parallellkobling, innebygde KillSwitch ™-potensiometre, Shadow NanoFlex ™- og NanoMag ™-pickup-systemene samt ledende akustiske / elektriske gitarer med eSonic ™-forforsterker brakt Epiphone til en ny generasjon.

Historien bak Epiphones usannsynlige stigning fra et lite familieverksted til en verdensomspennende leder innen produksjon av kvalitetsinstrumenter kunne lett blitt til den store amerikanske romanen. Men denne historien er sann.

Historien om Epiphone begynner i fjellene i Hellas og går videre til Tyrkia, over Atlanterhavet til innvandrerhavnen Ellis Island og inn i nattklubbene, innspillingsstudioene og kyst-til-kyst-radiosendingene på Manhattan på 1920- og 30-tallet. Det er historien om hardt tillært håndverk som ble videreført fra far til sønn, og om den uopphørlige amerikanske drivkraften for innovasjon.

De ulike musikerne som dukker opp i Epiphones historie, er bemerkelsesverdige. Jazzstorheter som George Van Eps, country-pionerer som Hank Garland, bluesmannen John Lee Hooker og utallige mandolin-, archtop- og stålgitarister brukte Epiphone-instrumenter daglig under landsdekkende radiosendinger. Det finnes også usannsynlige helter og oppfinnere i Epiphones historie, som gitarpioneren Les Paul, som arbeidet om nettene på Epiphone-fabrikken i New York City for å skape «Log», hans opprinnelige versjon av det som senere skulle bli kalt «Les Paul». The Beatles-bassisten Paul McCartney valgte et Epiphone Casino som sin første amerikanskproduserte gitar, og John Lennon og George Harrison fulgte raskt etter. Casino dukket opp på hvert Beatles-album fra Help til Abbey Road. Og i dag kan Epiphone høres på album av Gary Clark, Jr., Alabama Shakes, My Chemical Romance, Joe Bonamassa, Nirvana, Johnny Winter, Zakk Wylde, Maskinchef, Dwight Yoakam, Strokes, Slash, Jeff Waters, Paul Simon, Radiohead, The Waco Brothers, Lenny Kravitz og Paul Weller.

Hvis en tidsmaskin kunne transportere dagens Epiphone-spillere til Epi Stathopoulos’ showroom på Manhattan for 60 år siden, da det var et samlingssted for alle de beste spillerne i Apple, ville generasjoner av musikere være enige om at Epiphone alltid har vært «House of Stathopoulo». Og i dag er Epiphone fortsatt nyskapende, fortsatt til glede for musikere og fortsatt en frustrasjon for konkurrentene, med dristige design og fremragende kvalitet.

«Epiphone har alltid laget en god gitar», sa Les Paul en gang. Og det er tross alt det alle musikere søker.

Åpningskapitlet i Epiphones historie begynner for 140 år siden i Kastania, i fjellene med utsikt over den antikke byen Sparta i Hellas. Familielegenden forteller at Kostantinos Stathopoulo i 1865 forlot Kastania og reiste til Magoula i Eurotas-dalen for å registrere fødselen til sønnen Anastasios. Lite annet er kjent om familien før 1873, rundt Anastasios’ 12-årsdag, da familien Stathopoulo forlot Hellas for Tyrkia, hvor de bosatte seg i Smyrna, en travel havneby med en stor gresk innvandrerbefolkning av handelsmenn og håndverkere. Der etablerte Kostantinos seg som tømmerhandler. Kostantinos tok ofte Anastasios med på arbeidsreiser rundt i Europa, hvor gutten observerte farens handel og lærte om tonetre. I løpet av denne tiden etablerte familien en butikk i Smyrna som solgte og reparerte luter, fioliner og bouzoukier. I 1890 ga Anastasios’ lokale rykte som en talentfull luttmaker ham nok forretninger til at han åpnet sin egen instrumentfabrikk. Han giftet seg og stiftet familie. Hans første sønn, Epaminondas, ble født i 1893, fulgt av Alex, Minnie, Orpheu og Frixo.

Høye skatter på greske innvandrere under Det osmanske riket gjorde livet vanskelig for familien Stathopoulo, og i en alder av 40 gikk Anastasios om bord på et skip til USA. Offentlige registre fra 1904 oppgir at A. Stathopoulo bodde i 56 Roosevelt på Manhattans Lower East Side, hjemsted for mange andre greske og italienske innvandrere. Vel fremme i Amerika fortsatte Anastasios sin instrumenthandel. Han tilpasset seg raskt tempoet i amerikansk forretningspraksis. Han registrerte sitt første og eneste patent 25. mars 1909, for en mandolin med italiensk stil og bolleformet bakside. Anastasios’ instrumenter hadde nå følgende merking på engelsk:

A. Stathopoulo Produsent, reparatør av alle slags musikkinstrumenter Patentholder for Orpheum

Epi, som det eldste barnet ble kalt, gled lett inn i det amerikanske livet, gikk på Columbia University og tok eksamen med utmerkelser. Med Anastasios som designet og solgte instrumentene sine i første etasje, mens familien bodde ovenpå, ble skillet mellom arbeid og hjemmeliv stadig mer utydelig. Epi og Orpheus («Orphie») hjalp snart til i butikken, som nå lå i 247 West 42nd Street. 247 West 42nd Street

Epi var bare 22 år da faren Anastasios døde. Som eldste sønn var Epi forpliktet til å holde virksomheten i gang. Epi var allerede en ivrig elev av farens arbeid og ivrig etter å etablere seg på markedet, og erstattet farens gamle instrumentetikett med en ny: «Stathopoulos House, Quality Instruments since 1873.» Epi hadde allerede vært amatørdesigner og oppfinner under læretiden, og fikk nå en ledende rolle i virksomheten og sitt første patent på en banjo-tonering og -felgkonstruksjon – 1.248.196 tildelt E. A. Stathopoulo.

Da moren døde i 1923, overtok Epi eierskapet til de kontrollerende aksjene i virksomheten og faset ut de fleste mandolinene i gammel stil. I stedet introduserte han banjoen Recording-serien, som ble det mest populære instrumentet i etterkrigstidens Amerika.

Recording-serien ble oppført alfabetisk i reklamer: Recording (A) til $ 125, Bandmaster til $ 200, Concert til $ 275 og De Luxe, som ble solgt for $ 350. Epi fortsatte å utvide virksomheten etter hvert som forretningen og ryktet for kvalitetsarbeid vokste. Familien kjøpte «lager, goodwill og moderne maskiner» fra Farovan Company-instrumentfabrikken på Long Island og innlemmet den. Epi ga den nå voksende virksomheten et nytt navn – Epiphone. «Epiphone» refererte ikke bare til hans eget navn, men også til det greske ordet for lyd – phone. Det var også et ekko av det greske ordet epifonisk, som betyr en lyd oppå en annen, der sønnen bygger videre på farens drømmer.

Farovan Company Instrument Plant Epi tok tittelen administrerende direktør og daglig leder, og kunngjorde i bransjepublikasjoner og annonser at «den nye forretningspolitikken og alle interesser vil være viet til produksjon av banjos, tenorbanjos, banjomandoliner, banjogitarer og banjoukuleler under det registrerte varemerkenavnet ‘Epiphone.’»

Epi beholdt de fleste av de faglærte arbeiderne ved Long Island-fabrikken. Produksjonen økte. Kvaliteten ble forbedret. Utsmykkede banjomodeller ble introdusert i 1927, inkludert Emperor tenor banjo ($ 500), Dansant ($ 450), Concert Special ($ 300) og Alhambra ($ 200). Virksomheten gikk godt, og brødrene Stathopoulo, med Orphie som nå var visepresident, flyttet selskapet til 235-237 West 47th Street.

I 1928 produserte Epiphone Banjo Company banjoer for Selmer / Conn og Continental Music-serien av butikker, en stor instrumentdistributør. I 1928 introduserte Epiphone også sin første serie med akustiske gitarer for å konkurrere med selskapet som Epi hadde bestemt var Epiphones største rival, Gibson.

Les mer om Epiphone Wiki på Wikipedia her og på engelsk her og

les historien om hvordan det hele begynte

Se også deres offisielle nettsted