Epiphone

Epiphone

Epiphone er en produsent av musikkinstrumenter grunnlagt i 1873 av Anastasios Stathopoulos. Epiphone ble kjøpt av Chicago Music Company, som også eide Gibson Guitar Corporation i 1957. Epiphone var Gibsons viktigste rival på archtop-markedet. Deres profesjonelle modeller, inkludert keiseren, Deluxe, Broadway og Triumph, konkurrerte med Gibson. Selskapets svakhet i kjølvannet av andre verdenskrig ga Gibson muligheten til å absorbere det.

Navnet "Epiphone" er en kombinasjon av Epaminondas Stathopoulos' kallenavn "Epi" og "telefon" (fra gresk lyd, "lyd" / "stemme") samt et ordspill på meningen av ordet "epiphany" — en plutselig inspirasjon som ofte presenterer seg som overnaturlig opprinnelse.

Epiphone er nå et datterselskap av Gibson Corporation. På grunn av dette datterskapet er mange av instrumentene basert på de dyrere Gibson-versjonene, men til et mer overkommelig prisnivå. Epiphone opprettholder fortsatt sin egen rekke Archtop-gitarer samt noen elektriske gitar- og bassmodeller.

Epiphone: 140 år

Epiphone er en av Amerikas eldste og mest ærverdige instrumentprodusenter. Siden 1873 har Epiphone laget instrumenter for enhver stil av populærmusikk, og i 2013 feiret de sitt 140-årsjubileum.

Navnet Epiphone fremkaller både historie og oppfinnerens ånd. The House of Stathopoulo har spilt en sentral rolle i enhver stor musikalsk æra fra mandolinens dille tidlig på 1900-tallet til jazzaldergitarene fra 1920-årene; fra swing-era archtops gjennom etterkrigstidens pop, jazz, r&b og tidlig rock n' roll; og fra "British Invasion" til heavy metal, punk, grunge og thrash. Og nå i det 21. århundre har nye epiphone-tekniske gjennombrudd som ProBucker ™ -pickupen, serie-parallellkobling, innebygde KillSwitch ™ -potentiometre, Shadow NanoFlex ™ og NanoMag ™ -oppsamlingssystemene og ledende akustiske/elektriske gitarer med eSonic ™ preamp brakt Epiphone til en ny generasjon.

Historien bak Epiphones usannsynlige oppstigning fra et lite familieverksted til en verdensomspennende leder innen produksjon av kvalitetsinstrumenter kan lett omformes til den store amerikanske romanen. Men denne historien er sann.

Historien om Epiphone begynner i Hellas' fjell og tråder sin vei til Tyrkia, over Atlanteren til innvandrerporten Ellis Island og inn i nattklubbene, innspillingsstudioene og kyst-til-kyst radioutsendelsene på Manhattan på 1920- og 30-tallet. Det er historien om både hardt fortjent håndverk overlevert fra far til sønn og den uopphørlige amerikanske drivkraften for innovasjon.

Ulike musikere som går gjennom Epiphones historie er bemerkelsesverdige. Jazzstore som George Van Eps, landspionerer som Hank Garland, bluesmannen John Lee Hooker og rekke mandolin-, archtop- og steelgitarister brukte Epiphone-instrumenter daglig over landsdekkende sendinger. Det finnes også usannsynlige helter og reperatører i Epiphone-historien som gitarpioner Les Paul, som jobbet netter i Epiphone-fabrikken i New York City for å skape "Log", hans opprinnelige versjon av det som senere ville bli kalt "Les Paul." The Beatles' bassists eksepsjonelle Paul McCartney valgte en Epiphone Casino som sin første amerikansk-produserte gitar, og John Lennon og George Harrison fulgte raskt etter. Casinoen opptrådte på hvert Beatles-album fra Help gjennom Abbey Road. Og i dag kan Epiphone høres på album av Gary Clark, Jr., Alabama Shakes, My Chemical Romance, Joe Bonamassa, Nirvana, Johnny Winter, Zakk Wylde, Maskinchef, Dwight Yoakam, Strokes, Slash, Jeff Waters, Paul Simon, Radiohead, The Waco Brothers, Lenny Kravitz og Paul Weller.

Hvis en tidsmaskin kunne transportere dagens Epiphone-spillere til Epi Stathopoulos' Manhattan-showroom for 60 år siden, da det var et samlingssted for alle de store Apples beste spillere, ville generasjoner av musikere være enige om at Epiphone alltid har vært "House of Stathopoulo". Og i dag er Epiphone fortsatt innovative, fortsatt elsket av musikere, og fortsatt sterke konkurrenter med dristige design og fremragende kvalitet.

"Epiphone har alltid laget en god gitar," sa Les Paul en gang. Og det er tross alt hva alle musikere søker.

Åpningskapitlet i Epiphone-historien begynner for 140 år siden i Kastania i fjellene med utsikt over den antikke byen Sparta, Hellas. Familielegenden forteller at Kostantinos Stathopoulo i 1865 forlot Kastania og reiste til Magoula i Eurotas-dalen for å registrere sin sønn Anastasios' fødsel. Lite annet er kjent om familien inntil 1873, omkring Anastasios' 12. bursdag, da familien Stathopoulo forlot Hellas for Tyrkia, hvor de bosatte seg i Smyrna, en travel havneby med en sterk gresk innvandrerbefolkning av handelsmenn og håndverkere. Der etablerte Kostantinos seg som en tømmerhandler. Kostantinos tok ofte med Anastasios på arbeidsturer i hele Europa, hvor gutten observerte sin fars handel og lærte om tonewoods. I løpet av denne tiden etablerte familien en butikk i Smyrna som solgte og reparerte lytter, fioliner og bouzoukier. I 1890 hadde Anastasios et lokalt rykte som en talentfull luthier nok forretning til at han åpnet sin egen instrumentfabrikk. Han giftet seg og startet en familie. Hans første sønn, Epaminondas, ble født i 1893, etterfulgt av Alex, Minnie, Orpheu og Frixo.

Høye avgifter på greske innvandrere under det osmanske riket gjorde livet vanskelig for familien Stathopoulo, og i en alder av 40 ankom Anastasios med et skip til USA. Offentlige registre fra 1904 lister A. Stathopoulo som bor på 56 Roosevelt på Manhattans nedre østside, hjemsted for mange andre greske og italienske innvandrere. En gang i Amerika fortsatte Anastasios sin instrumenthandel. Han assimilerte seg raskt i tempoet i amerikansk forretningspraksis. Han innleverte sitt første og eneste patent 25. mars 1909 for en italiensk stil skålt tilbake mandolin. Anastasios' instrumenter bar nå etiketten på engelsk:

A. Stathopoulo Produsent, reparatør av alle slag av musikkinstrumenter Patenthaver av Orpheum

Epi, som det eldste barnet var kjent, smeltet lett inn i det amerikanske livet, deltok ved Columbia University og tok æresbevisninger. Med Anastasios som designet og solgte sine instrumenter i første etasje og familien som bodde ovenpå, ble skillet mellom arbeid og hjemmeliv stadig mer uklart. Epi og Orpheus ('Orphie') hjalp snart til i butikken, som nå lå på 247 West 42nd Street. 247 West 42nd Street

Epi var bare 22 da hans far Anastasios døde. Som eldste sønn var Epi forpliktet til å holde virksomheten i gang. Allerede en ivrig elev av sin fars arbeid og ivrig etter å etablere seg på markedet, erstattet Epi sin fars gamle instrumentetikett med en ny: "Stathopoulos House, Quality Instruments since 1873." Epi hadde allerede vært en amatørdesigner og oppfinner under sin læretid, og hadde nå fått en hovedrolle i virksomheten og fikk sitt første patent for en banjo tone ring og felgkonstruksjon — 1.248.196 gitt til E. A. Stathopoulo.

Ved sin mors død i 1923 overtok Epi eierskapet av de kontrollerende aksjene i selskapet og faset ut de fleste av de gammeldagse verdensstilmandolinene. I stedet introduserte han banjos Recording-linjen, som ble det mest populære instrumentet i etterkrigstidens Amerika.

Recording-linjen ble oppført i annonser alfabetisk: Recording (A) til $125, Bandmaster til $200, Concert til $275, og De Luxe, som solgte for $350. Epi fortsatte å utvide ettersom hans virksomhet og rykte for kvalitetsarbeid vokste. Familien ervervet "lager, goodwill og moderne maskiner" fra Farovan Company instrumentfabrikk på Long Island og inkorporerte. Epi ga den nå voksende virksomheten et nytt navn — Epiphone. "Epiphone" refererte ikke bare til hans eget navn, men det greske ordet for lyd — telefon. Det var også et ekko av det greske ordet epiphonisk, som betyr en lyd oppå en annen, sønnen bygger på farens drømmer.

Farovan Company Instrument Plant Epi tok tittelen som administrerende direktør og daglig leder og annonserte i bransjepublikasjoner og reklamer at "den nye forretningspolitikken og alle interesser vil bli viet til produksjon av banjos, tenorbanjos, banjo-mandoliner, banjo-gitarer og banjo-ukuleler under det registrerte varemerket 'Epiphone.'"

Epi beholdt de fleste av Long Island-fabrikkens faglærte arbeidere. Produksjonen økte. Kvaliteten forbedret seg. Ornamenterte banjomodeller ble introdusert i 1927, inkludert keiser tenor banjo ($500), Dansant ($450), Concert Special ($300) og Alhambra ($200). Virksomheten gikk godt, og brødrene Stathopoulo, med Orphie som nå var visepresident, flyttet selskapet til 235-237 West 47th Street.

I 1928 produserte Epiphone Banjo Company banjos for Selmer/Conn og Continental Music-serien av butikker, en stor distributør av instrumenter. I 1928 introduserte Epiphone også sin første serie akustiske gitarer for å konkurrere med det firmaet som Epi mente var Epiphones største rival, Gibson.

Les mer om Epiphone Wiki på Wikipedia her og på engelsk her og

les historien om hvordan det hele begynte

Se også deres offisielle hjemmeside