Hva betyr «enkelt» i et DMX-oppsett?

Når vi snakker om et enkelt DMX-oppsett, handler det ikke om å fjerne funksjoner, men om å holde systemet oversiktlig og stabilt.

I praksis betyr det typisk ett DMX-univers med opptil 512 kanaler, et mindre antall lamper og korte kabelstrekk. Et realistisk oppsett kan bestå av rundt fire til ti lamper, ofte LED PAR-lamper kombinert med én eller to effekter.

Funksjonene er også relativt grunnleggende. Du styrer typisk dimmer, farger og kanskje strobe eller enkle chases.

Det betyr at du ikke jobber med avanserte funksjoner som timecode, pixelmapping eller nettverksbasert multi-univers-styring. I stedet får du et oppsett som er lett å gjenta fra event til event og enkelt å feilsøke hvis noe går galt.

Hva trenger du for et stabilt nybegynneroppsett?

For å bygge et DMX-oppsett som fungerer i praksis, trengs det noen få grunnleggende komponenter.

Du trenger en DMX-controller, som kan være enten en fysisk controller eller programvare på en datamaskin. Hvis du bruker programvare, trenger du også et DMX-interface som kan sende signalet fra datamaskinen ut til lampene. Hvis du bruker en hardware-controller, er DMX-utgangen normalt innebygd.

I tillegg trenger du lamper med DMX-styring, for eksempel LED PAR-lamper, en LED-bar, en strobe eller en wash. Du trenger også riktige DMX-kabler for å koble sammen utstyret.

Det er også en god idé å ha en DMX-terminator til den siste lampen i kjeden. Den koster nesten ingenting, men kan gjøre signalet mer stabilt.

Strømfordeling er selvfølgelig også nødvendig, så du trenger skjøteledninger eller passende strømkabler avhengig av utstyret.

Det finnes også noen ting som ikke er helt nødvendige, men som kan gjøre oppsettet både raskere og mer stabilt. En DMX-splitter kan for eksempel gjøre det enklere å dele systemet opp i flere grener i stedet for én lang kjede. Gaffatape eller kabelbroer kan hindre at kabler blir trukket ut under eventet. En utskrevet patch-liste med adresser og modes kan også spare mye tid under oppsettet.

Valg av styring: hardware-controller eller programvare?

Når man starter med DMX, står man typisk overfor valget mellom en hardware-controller og programvarebasert styring.

En hardware-controller har den fordelen at den ofte er veldig stabil. Den starter raskt, krever ingen drivere eller oppdateringer og fungerer uavhengig av operativsystemer. Ulempen er at programmeringen ofte er mer begrenset, og mange controllere har små display og færre funksjoner.

Programvare gir derimot ofte bedre oversikt over systemet. Det er enklere å patche lamper, visualisere oppsettet og programmere mer avanserte scener og chases. Til gjengjeld krever det et DMX-interface og kan påvirkes av datamaskinens CPU, USB-tilkobling, oppdateringer eller strømsparing.

En praktisk tommelfingerregel er at hardware ofte er enklest hvis du bare bruker få lamper og vil ha et system som raskt kan slås på og kjøre. Hvis du planlegger å programmere flere scener, bruke chases og kanskje utvide systemet senere, er programvare ofte mer fleksibelt.

Uansett hvilken løsning du velger, er det viktigste at du kan patche fixtures korrekt, styre scener og chases og raskt hente dem frem under eventet.

Planlegg kanaler og modes før oppsett

En av de vanligste feilene i små DMX-oppsett er at man begynner å sette adresser uten først å planlegge kanalbruken.

Lysarmaturer har ofte flere DMX-modes, der hver mode bruker et ulikt antall kanaler. En LED PAR kan for eksempel ha en 3-kanals mode, en 6-kanals mode og en 8-kanals mode.

Som nybegynner gir det mening å velge en mode som gir funksjonene du trenger, men ikke mer. En LED PAR kan for eksempel settes i 6-kanals mode, der du får dimmer, RGB-farger og kanskje strobe eller en macro-funksjon.

En strobe kan bruke én eller to kanaler, mens et enkelt effektlys ofte bruker mellom tre og åtte kanaler avhengig av modellen.

Når du kjenner kanalbruken, kan du lage en adresseplan. Den grunnleggende formelen er at startadressen pluss antall kanaler minus én gir armaturens siste kanal.

Hvis en LED PAR bruker seks kanaler og starter på adresse 1, vil den bruke kanal 1 til 6. Den neste lampen kan da starte på adresse 7.

Det er lurt å holde adresseplanen logisk. Hvis lysarmaturene adresseres i samme rekkefølge som de står fysisk, blir både oppsett og feilsøking mye enklere.

Kabler og DMX-topologi

Et enkelt og stabilt DMX-system følger vanligvis en lineær kjede. Controlleren kobles til den første lampen, som deretter kobles til den neste, og slik videre gjennom systemet.

Den siste lampen i kjeden kan termineres med en terminator for å stabilisere signalet.

Det beste er å bruke ekte DMX-kabler med en impedans på 110 ohm. Mikrofonkabler kan i noen tilfeller fungere, men de øker risikoen for flimmer eller såkalte spøkelseskommandoer, særlig hvis kjeden blir lengre.

Passive Y-splitt bør unngås, fordi DMX ikke er designet for passive forgreninger. Hvis signalet skal deles, bør det gjøres med en DMX-splitter.

Det er også lurt å holde antallet adaptere og kontakt-overganger nede, siden hver overgang er et potensielt feilkilde. Samtidig kan det være praktisk å føre DMX-kabler adskilt fra sterkstrøm, ikke fordi signalet er ekstremt følsomt, men fordi det gjør kabeltrekkingen mer oversiktlig og reduserer risikoen for mekaniske problemer.

Et konkret eksempel med seks lamper

La oss se for oss et lite oppsett bestående av fire LED PAR-lamper, en strobe og et effektlys.

Hvis hver LED PAR bruker seks kanaler, stroben bruker to kanaler og effektlyset bruker åtte kanaler, kan adresseplanen se slik ut.

Den første LED PAR starter på adresse 1 og bruker kanal 1 til 6. Den neste starter på adresse 7 og bruker kanal 7 til 12. Den tredje starter på adresse 13, og den fjerde på adresse 19.

Stroben kan deretter starte på adresse 25, og effektlyset på adresse 27.

Når du setter opp systemet, starter du med å sette alle lampene i ønsket DMX-mode. Deretter stiller du inn startadressen på hver lampe via display eller DIP-switcher.

I controlleren eller programvaren patches lampene med samme mode og startadresse. Deretter testes hver lampe enkeltvis ved å kontrollere dimmer, farger og eventuelle effekter.

Først når alle lampene reagerer korrekt, begynner man å programmere scener.

Hvis en lampe reagerer feil, skyldes det nesten alltid feil mode, feil startadresse eller overlapp i kanalplanen.

Enkel programmering for små events

Du trenger ikke et stort antall cues for å lage et brukbart lysshow for små events. Et lite bibliotek av scener og sekvenser kan dekke de aller fleste situasjoner.

Noen få faste scener kan for eksempel være et helt hvitt arbeidslys til oppsett eller intro, et varmt hvitt eller amber lys til taler, en fast tema- eller brandfarge for identitet, samt et blålig eller lilla lys for klubbstemning. En rød scene kan brukes til mer intense øyeblikk, og en blackout-scene gir mulighet til å slå av alt med ett trykk.

I tillegg kan to enkle chases utgjøre mye. En langsom fargefade kan fungere som bakgrunnslys med rolige overganger, mens en mer energisk sekvens med raskere skift eller strobe kan brukes for høyere energi på dansegulvet.

Det er lurt å plassere blackout og helt hvitt lys på knapper som alltid er enkle å finne. Samtidig bør scenene programmeres slik at systemet fortsatt ser akseptabelt ut hvis en lampe plutselig slutter å virke.

Rask feilsøking under oppsett

Når noe går galt under oppsettet, handler det om raskt å isolere problemet.

En effektiv metode er å starte med en svært kort kjede. Controlleren kobles direkte til én lampe med en terminator i enden. Hvis det fungerer, ligger problemet sannsynligvis lenger ute i systemet.

Deretter kan man utvide kjeden gradvis og teste én lampe om gangen.

Det er også viktig å kontrollere lampens DMX-mode før man undersøker mer komplekse ting. En feil mode kan forskyve alle kanaler og få systemet til å oppføre seg ulogisk.

Adresseoverlapp er en annen klassisk feil, spesielt hvis noen lamper bruker mange kanaler. Kabler kan også være årsaken, så det er alltid lurt å teste med et DMX-kabel som du vet fungerer.

Noen lamper kan også henge i en intern tilstand, der en enkel reset kan løse problemet. Hvis lamper starter på nytt tilfeldig eller oppfører seg ustabilt, kan det også være et tegn på problemer med strømfordelingen og ikke selve DMX-signalet.