Marimbaer

Marimba - et atypisk instrument

En marimba er et musikkinstrument i perkusjonsfamilien. Lyden fremstilles ved at man slår toner laget av tre med køller. Tonene er arrangert som på et piano, hvor toner som er svarte tangenter på pianoet, er plassert forhøyet og overlappende over "de hvite". Dette hjelper musikeren både visuelt og fysisk. Marimbaen er stemt en oktav dypere enn sitt familiemedlem xylofonen. Både marimbaens og xylofonens tangenter er vanligvis laget av rosentre, men syntetiske erstatninger blir stadig mer populære. Marimbaens tangenter er både bredere og tynnere, særlig i midten, enn xylofonens. Dette gjør at andre nivåer av overtonerekken klinger mer igjennom og klangen blir rikere.

I dag brukes marimbaen særlig i harmoniorkestre og symfoniorkestre.

Hvor stammer marimbaen fra?

Ifølge overleverte fortellinger begynte historien om marimbaen for lenge siden i Afrika. Det ble gravd hull i bakken, hvoretter trematerialer ble skåret til og lagt ved siden av hverandre over dette hullet. Så ble stengene slått for å produsere lyd. Det oppstod dermed en slags xylofon som fungerte ved at lyden produsert av anslagene på trestengene resonnerte i hullet. Noen ganger ble kalebasser festet på undersiden av trestengene. Kalebassene fungerte som resonanskammere for lyden.

Instrumenter som dette er fortsatt kjent som tradisjonelle folkemusikkinstrumenter flere steder i Afrika. Interessant nok sies det at Zulu-folket i Sør-Afrika har folkemytologi om en gudinne ved navn Marimba som skapte en xylofon med fastspente kalebasser.

Instrumentet krysset Atlanteren med det afrikanske folket og ankom Mellom- og Sør-Amerika. Her ble kalebassene byttet ut med resonanserør av tre. Til slutt i Amerika ble de trærørene som var festet, laget av metall, noe som resulterte i den moderne marimbaen.

Hvorfor og til hvilket formål den "opprinnelige" marimbaen ble laget, kan ikke sies med sikkerhet.

Velg riktig marimba

Overordnet er det to ting som gjelder, uansett hvem som skal kjøpe en marimba. Det er materiale og antall oktaver. Rosentre har lenge vært brukt som materiale til toneplater, og det har fremragende egenskaper. Det er også materialet marimbaentusiaster elsker.

Et annet populært materiale, sammen med rosentre, er padauk. Materialet i seg selv er mykere og produserer en mykere klang enn rosentre. Det finnes også FRP-toneplater som er designet for å produsere en lyd som ligner rosentre, men med et annet materiale. FRP står for fiber-reinforced-plastic (Fiber-reinforced-plastic).

Det er et syntetisk materiale fremstilt ved å kompaktere et bundt glassfiber sammen med plast. Sammenlignet med tre er dette materialet relativt upåvirket av miljøendringer, noe som gjør det mulig å spille instrumenter med en ensartet lyd hele tiden.

Det mest vanlige toneomfanget for en marimba er fire oktaver. Når instrumentet brukes i et band, dekkes nesten alle sanger av dette intervallet. Instrumenter som er utvidet til fire og en halv oktav ved å legge til syv toner i den dype enden av en fireoktavsmodell, oppfyller behovet for repertoarutvidelse. Spesielt er disse instrumentene fremtredende i rollen som bassdelen i et perkusjonsensemble.

Fem-oktavers marimbaen er et instrument som kan dekke nesten all moderne musikk og musikk skrevet for marimbaspillere. På musikkskoler og i den profesjonelle verden er dette omfanget nå blitt standard.