Limitere og kompressorer

Fordeler ved å bruke limiter

Hvilken limiter skal du velge?

Her finner du hele vårt utvalg av limitere og kompressorer. En audio kompressor eller en audio limiter er en automatisk volumkontroll som reduserer lydstyrken når inngangssignalet blir for høyt.

Fordeler og ulemper ved en kompressor

Kompressoren er et dynamisk lydverktøy, hvis viktigste formål er å jevne ut forskjellige nivåer i lydtrykk, slik at lydkilden blir mer konstant i sin lydstyrke, og dermed lettere å plassere i en miks. Kompressoren kan derfor bidra til at tekstforståelse på både tale og sang blir bedre, og den kan også bety at instrumenter i miksen blir lettere å definere, både i miksprosessen for lydteknikeren og senere for lytteren. Kompressoren kan også brukes på en samlet miks for å kontrollere de peaks som er i miksen og på den måten få et høyere nivå på hele miksen og et mer kompakt, samlet lydbilde.

Det høres ut som bare positive ting, men kompressoren har også sine negative sider. Når lydtrykket blir sammenpresset og jevnet ut, så er det mer slitsomt for lytteren å høre på, fordi lydtrykket blir påtrengende og unaturlig. I musikalsk sammenheng er definisjonen på swing eller groove hvordan hver enkelt slag eller tone blir spilt av musikeren, både med hensyn til timing, men så absolutt også med hensyn til lydstyrke. Derfor kan overdreven bruk av kompressor være en "swingkiller" og bety at musikken til slutt blir stereotyp og mer uinteressant å lytte til; selv om både intensjonen og utførelsen fra musikerens side i og for seg var det motsatte. Hard bruk av kompressoren vil også på godt og vondt fremheve den ambience som er i en innspilling, og den vil øke den bakgrunnsstøy som kommer fra mikrofoner og annet utstyr.

Man kan bruke kompressoren på to forskjellige måter. Dels kan den brukes som transparent leveler, hvor uønskede effekter er minimale, og hvor kompressoren praktisk talt bare jevner ut lydnivået en smule. Eller den kan brukes mer effektpreget, hvor kompressoren bidrar til å skape en bestemt, ønsket og karakterfull lyd. Selvfølgelig er det også et stort spillerom mellom disse to ytterpunktene, så det er på ingen måte enten eller.

Når du arbeider og stiller inn kompressoren, så kan det som nybegynner være vanskelig å høre eksakt hva kompressoren gjør. Derfor er det viktig at du stiller oppmerksomheten på å lytte til forskjeller i lydstyrke. Når en kompressor arbeider, så vil svake og kraftige deler av innspillingen være mindre uttalte, og lydstyrken mer jevn. Husk å forholde deg til hva du ønsker å oppnå med kompressoren, før du setter den til; og hold det for øye når du stiller inn kompressoren.

Bruk av kompressor er i høy grad også sjangerbestemt når vi snakker om musikkproduksjon. I klassisk, jazz og til dels folkemusikk er det kun begrenset bruk av kompressor. Her er man interessert i den rene, akustiske lyden, og de intensjoner som musikerne har lagt omkring lydstyrke for hver tone og nyanse, er ikke til diskusjon. I livesammenheng kan solister innenfor disse sjangrene ha en meget varierende avstand til mikrofonen, og her kan kompressoren avhjelpe hvis signalet plutselig blir meget høyt fordi solisten er for nær mikrofonen. I dette tilfellet stilles threshold så høyt at kompressoren kun griper inn hvis det skjer uhell med hensyn til avstanden til mikrofonen.

I pop, rock, elektronisk og reklamemusikk er agendaen omkring kompressoren en helt annen. Kompressoren blir her brukt så flittig at den er med på å definere lyden innenfor sjangeren. Spesielt innenfor de siste 20 årene har kompressoren blitt så viktig et verktøy at mange som arbeider med lydteknikk, setter den på stort sett alle instrumenter og lydkilder (i visse tilfeller helt ukritisk).

I et kompakt lydbilde med mange spor og instrumenter er kompressoren nødvendig for at det skal være mulig å høre og definere de mange rollene som de forskjellige instrumentene har. Hvis instrumentene har en stor dynamisk variasjon, så vil de svakeste delene forsvinne i miksen på grunn av det samlede høye lydtrykket og de mange informasjonene som lytteren skal forholde seg til. Når du setter kompressor på et instrument i en slik miks, så start med å lytte solo til instrumentet, still inn parameterne korrekt i forhold til det som spilles, og lytt deretter til instrumentet i den samlede miksen. Prøv deretter å regulere kompressoren slik at det fortsatt er dynamisk variasjon, men samtidig slik at de svakeste tonene/passasjene ikke forsvinner i miksen. I langsom musikk med mer sparsom instrumentering kan man holde igjen med kompressoren og kun bruke den på de mest opplagte lydkildene.

Forholdet mellom Limiter og Kompressor

Ratio er en brøkverdi, og den bestemmer graden av den dempning som skjer med den delen av lyden som i lydstyrke overstiger threshold-verdien. Hvis det for eksempel velges en verdi på 2:1, så vil lydstyrken over threshold-verdien bli dempet med 50%. Hvis det derimot velges en ratioverdi på 5:1, så dempes lyden med 80%, og kun 20% av lydstyrken over threshold-verdien blir opprettholdt. Man kan si at lydtrykkstaket blir mer og mer ugjennomtrengelig jo høyere ratioverdien blir. Når ratioverdien er 10:1 eller høyere, så skifter kompressoren navn og blir nå en limiter. En limiter er derfor en kompressor med et definert og fast lydstyrketak.