Limitere og kompressorer

Fordeler ved å bruke limiter

Hvilken limiter skal du velge?

Her finner du hele vårt utvalg av limitere og kompressorer. En audio kompressor eller en audio limiter er en automatisk volumkontroll, som reduserer lydstyrken når inngangssignalet blir for høyt.

Fordeler og ulemper ved en kompressor

Kompressoren er et dynamisk lydverktøy, hvis viktigste formål er å jevne ut forskjellige nivåer i lydtrykk, så lydkilden blir mer konstant i sin lydstyrke, og dermed lettere å plassere i et mix. Kompressoren kan derfor være medvirkende til, at tekstforståelse på både tale og sang blir bedre, og den kan også bety, at instrumenter i mixet blir lettere å definere, både i mixprosessen for lydteknikeren og senere for lytteren. Kompressoren kan også brukes på et samlet mix for å kontrollere de peaks, som er i mixet og på den måten få et høyere nivå på hele mixet og et mer kompakt, samlet lydbilde.

Det høres ut som bare positive ting, men kompressoren har også sine negative sider. Når lydtrykket blir sammenpresset ogudjævnet, så er det mer trøttende for lytteren å høre på, fordi lydtrykket blir påtrengende og unaturlig. I musikalsk sammenheng er definisjonen på swing eller groove, hvordan hvert enkelt slag eller tone blir spilt av musikeren, både med hensyn til timing, men så absolutt også med hensyn til lydstyrke. Derfor kan overdreven bruk av kompressor være en ”swingkiller” og bety, at musikken til slutt blir stereotyp og mer uinteressant å lytte til; selv om både intensjonen og utførelsen fra musikerens side i og for seg var det motsatte. Hard bruk av kompressoren vil også på godt og vondt fremheve den ambience, der er i en opptak, og den vil øke den bakgrunnsstøy, der kommer fra mikrofoner og annet utstyr.

Man kan bruke kompressoren på to forskjellige måter. Dels kan den brukes som transparent leveler, hvor unoderne er minimale, og hvor kompressoren praktisk talt kun jævner lydnivået en smule ut. Eller den kan brukes mer effektpreget, hvor kompressoren er medvirkende til å skape en bestemt, ønsket og karakterfull lyd. Selvfølgelig er det også et stort spillerom mellom disse to ytterpoler, så det er på ingen måte enten eller.

Når du arbeider og innstiller kompressoren, så kan det som nybegynner være vanskelig å høre eksakt, hva kompressoren gjør. Derfor er det viktig, at du innstiller oppmerksomheten på å lytte på forskjeller i lydstyrke. Når en kompressor arbeider, så vil svake og kraftige deler av opptaket være mindre uttalte, og lydstyrken mer jevn. Husk å forholde deg til, hva du gjerne vil oppnå med kompressoren, innen du setter den til; og hold det for øye, når du innstiller kompressoren.

Bruk av kompressor er i høy grad også genrebestemt, når vi snakker om musikkproduksjon. I klassisk, jazz og delvis folkemusikk er det kun begrenset bruk av kompressor. Her er man interessert i den rene, akustiske lyd, og de intensjoner, som musikerne har lagt omkring lydstyrke for hver tone og nyanse, er ikke til diskusjon. I livesammenheng kan solister innenfor disse genre ha en meget varierende avstand til mikrofonen, og her kan kompressoren avhjelpe, hvis signalet plutselig blir meget høyt, fordi solisten er for nær mikrofonen. I dette tilfelle innstilles threshold så høyt, at compressoren kun tar tak, hvis det skjer uhell mht. avstanden til mikrofonen.

I pop, rock, elektronisk, og reklamemusikk er agendaen omkring kompressoren en helt annen. kompressoren blir her brukt så flittig, at den er med til å definere lyden innenfor genren. Især innenfor de siste 20 år er compressoren blitt så viktig et verktøy, at mange, som arbeider med lydteknikk, setter den på stort sett alle instrumenter og lydkilder (i visse tilfeller helt ukritisk).

I et kompakt lydbilde med mange spor og instrumenter er kompressoren nødvendig, for at det skal være mulig å høre og definere de mange roller, som de forskjellige instrumenter har. Hvis instrumentene har en stor dynamisk variasjon, så vil de svakeste deler forsvinne i mixet på grunn av det samlede høye lydtrykk og de mange informasjoner, som lytteren skal forholde seg til. Når du setter kompressor på et instrument i et slikt mix, så start med å lytte solo til instrumentet, innstill parametrene korrekt i forhold til det, som spilles og lytt deretter på instrumentet i det samlede mix. Prøv deretter å regulere kompressoren, så det fortsatt er dynamisk variasjon, men samtidig slik, at de svakeste toner/passasjer ikke forsvinner i mixet. I langsom musikk med mer sparsom instrumentering kan man holde igjen med kompressoren og kun bruke den på de mest opplagte lydkilder.

Forholdet mellom Limiter og Kompressor

Ratio er en brøkverdi, og den bestemmer graden av den demping, som skjer med den del av lyden, der i lydstyrke overstiger thresholdverdien. Hvis det f.eks. velges en verdi på 2:1, så vil lydstyrken over thresholdverdien bli dempet med 50%. Hvis det derimot velges en ratioværdi på 5:1, så dempes lyden med 80%, og kun 20% av lydstyrken over thresholdverdien blir opprettholdt. Man kan si, at lydtrykksloftet blir mer og mer ugjennomtrengelig, jo høyere ratioværdien blir. Når ratioværdien er 10:1 eller derover, så skifter compressoren navn og blir nå en limiter. En limiter er derfor en compressor med et definert og fast lydstyrkeloft.