Bassgitarer

Hva er en bass?

En bass er et musikkinstrument som produserer toner i det lave toneområdet C4- C2. Basser tilhører ulike instrumentfamilier og kan dekke et bredt spekter av musikalske roller. Siden det normalt krever et langt luftsøyler eller streng for å produsere lave tonehøyder, er strenge- og blåsbasinstrumentene vanligvis de største instrumentene i sine familier eller instrumentklasser.

Det kan ofte være vanskelig å kategorisere instrumenter. For eksempel faller noen instrumenter inn i mer enn én kategori. Cello betraktes som et tenorinstrument i noen orkesterinnstillinger, men i en strykekvartett er det basinstrumentet, mens en el-bas (bassgitar) alltid vil falle under strengeinstrumenter.

Historien bak bassgitaren

I 1930-årene utviklet musikeren og oppfinneren Paul Tutmarc fra Seattle, Washington, den første elektriske bassgitaren i sin moderne form, et fretted instrument designet for å bli spilt horisontalt. Salgskatalogen fra 1935 for Tutmarc's firma Audiovox inneholdt hans "Model 736 Bass Fiddle", en solid el-basgitar med fire strenger, en skala på 30 + 1⁄2 tommer (775 millimeter) og en enkelt pickup. Omtrent 100 ble laget i denne perioden. Audiovox solgte også deres “Model 236” basforsterker.

I 1950-årene utviklet Leo Fender og George Fullerton den første masseproduserte elektriske bassgitaren. Fender Electric Instrument Manufacturing Company begynte å produsere den velkjente Precision Bass, også kjent som P-Bass i oktober 1951. Designet hadde et enkelt ukonturert "slab" kroppsdesign og en single coil pickup lik en Telecaster. I 1957 lignet denne mer Fender Stratocaster med kroppens kanter avskåret for komfort, og pickupen ble endret til et split-coil design.

Fender Bass var et revolusjonerende instrument for utøvende musikere. Sammenlignet med den store, tunge kontrabassen, som hadde vært hovedbasinstrumentet i populærmusikk fra begynnelsen av det 20. århundre til 1940-årene, kunne bassgitaren lett transporteres til konserter. Ved forsterkning var bassgitaren også mindre utsatt enn akustiske basser for uønsket lydfeedback. Tillegg av bånd gjorde det mulig for bassister å spille melodier lettere enn på båndløse akustiske eller elektriske kontrabasser, og gjorde det lettere for gitarister å gå over til instrumentet.

I 1953 ble Monk Montgomery den første bassisten som turnerte med Fender-bassen, i Lionel Hamptons etterkrigstidens storband. Montgomery var muligens også den første til å spille inn med elbassen den 2. juli 1953 med Art Farmer Septet. Roy Johnson (med Lionel Hampton) og Shifty Henry (med Louis Jordan and His Tympany Five) var andre tidlige Fender-baspionerer. Bill Black, som spilte med Elvis Presley, gikk over fra kontrabass til Fender Precision Bass rundt 1957. Bassgitaren var ment for både gitarister og kontrabassist, og mange tidlige pionerer innen instrumentet, som Carol Kaye, Joe Osborn og Paul McCartney var opprinnelig gitarister.

Også i 1953 ga Gibson ut den første fiolin-formede elektriske bassen i kort skala, EB-1, med en uttrekkbar endepinne, slik at en bassist kunne spille den stående eller horisontalt. I 1958 ga Gibson ut den bjørketopp EB-2, som i Gibson-katalogen er beskrevet som en "hollow body bass, som har en bass/baryton-knapp for to forskjellige tonekarakteristikker". I 1959 ble disse etterfulgt av den mer konvensjonelle EB-0-bassen. EB-0 lignet mye en Gibson SG i utseende (selv om de tidligste eksemplene har en pladet sided kropp nærmere den dobbeltskårne Les Paul Special). Fender- og Gibson-versjonene brukte bolt-on og sett hals.

Flere andre selskaper begynte også å produsere bassgitarer i løpet av 1950-årene. I 1956 viste den tyske messen "Musikmesse Frankfurt" den karakteristiske Höfner 500/1 fiolinformede bassen, fremstilt ved bruk av fiolinkonstruksjonsteknikker av Walter Höfner, en annen generasjons fiolinbygger. På grunn av bruken av Paul McCartney ble den kjent som "Beatle-bassen". I 1957 introduserte Rickenbacker 4000-modellen, den første bassen med et hals-til-kropp-design, hvor halsen er en del av kroppstreet. Kay Musical Instrument Company begynte produksjonen av K-162 i 1952, Danelectro ga ut Longhorn i 1956 og Burns London / Supersound i 1958.