Table of Contents
De har definert lyden av 80- og 90-tallet og er nesten umulige å komme utenom i dag – synthesizere. Enten det er storslåtte akkorder i 80-talls pop, bølgende wobble bass i dubstep eller kanskje tunge 808’s i hiphop, kan alt lages med riktig synthesizer. Nettopp derfor skal vi i dag se litt nærmere på hva synthesizere egentlig er!
Synthesizerens historie
Midt på 1900-tallet begynte synthesizer-lignende instrumenter å dukke opp – riktignok i svært primitive utgaver. De aller første variantene var blant annet bygget av støvsugerslanger og brukte hullkort som data for hva som skulle spilles av.
Gjennom 60- og 70-tallet begynte de ulike produsentene av synthesizere å videreutvikle teknologien. Spesielt brands som Moog og Buchla sto bak utviklingen av noen av teknikkene og komponentene som fortsatt brukes i dag!
På 1980-tallet tok synthesizerne et kjempesteg! MIDI-standarden ble introdusert, og Yamaha lanserte offentlig sin DX7, som i dag regnes som den første kommersielt vellykkede digitale synthesizeren. Samtidig som MIDI og digitale synthesizere ble mer utbredt, begynte form og funksjoner å ligne det vi kjenner i dag. Mulighetene for å lage egne presets og polyfoni var i ferd med å bli standard, samtidig som størrelsen på en synthesizer ble redusert betydelig, slik at de nå var enkle å flytte rundt eller ta med på scenen.
På slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet begynte programvarefirmaer å utvikle de første software synthesizere. Disse virtuelle instrumentene gjorde det mulig, selv for personer som ikke satt i store lydstudioer, å ha massevis av ulike synthesizere og trommemaskiner tilgjengelig med et klikk på musen.
Steinberg introduserte i 1999 VST (Virtual Studio Technology)-systemet, som gjorde det mulig å bruke en software synthesizer som plug-in direkte i din DAW. Det er fortsatt VST-systemet som brukes i de fleste DAWs i dag for å kjøre software instrumenter.
I dag finnes synthesizere i alle størrelser og former, og til ulike bruksområder. De finnes i ethvert studio – om ikke fysisk, så som programvarefunksjon – og nye oppdateringer og modeller utvikles raskere enn noen gang!
Analoge synthesizere
Analoge synthesizere er ekstremt kompliserte instrumenter, med mange komponenter som påvirker hverandre for å oppnå ønsket lyd.
Helt grunnleggende kan man si at når du trykker på en tangent, eller sender et MIDI-signal inn i synthesizeren, lager den et elektrisk signal med en bestemt frekvens. Denne frekvensen måles i Hertz (Hz), slik vi også kjenner det fra lydfrekvenser.
I en analog synthesizer sendes denne frekvensen gjennom ulike moduler som påvirker det elektriske signalet, som til slutt kommer ut av synthesizerens output som en audiofil som kan leses av din DAW, slik at du kan bearbeide lyden videre.
Analoge synthesizere er fortsatt et svært populært valg. De er kjent for sin naturlige, varme lyd, og er ofte den lyden man forbinder med favoritt synthpop-band fra 80- og 90-tallet. Men på grunn av den komplekse konstruksjonen og mange komponenter er de også dyre. Faktisk holder analoge synths ofte prisen, selv om de har mange år på baken, og noen har dem til og med som samlerobjekter.
Modulære synths
Noen synthesizere kommer som en «alt-i-ett»-løsning, mens andre kan du bygge og modifisere selv slik du ønsker. I en såkalt modulær synthesizer kjøper man de enkelte modulene, eller byggeklossene om du vil, til synthesizeren, og kobler dem via kabler fra én modul til en annen. På denne måten kan man 100% styre i hvilken rekkefølge signalet skal sendes gjennom de ulike komponentene, og dermed ha 100% kontroll over sin egen lyd.
Digitale synthesizere
Mens analoge synthesizere bruker et elektrisk signal til å skape lyden, fungerer digitale synthesizere litt annerledes. Digitale synthesizere bruker ikke filtre og elektriske komponenter til å påvirke lyden. I stedet beregnes lyden av databrikker, så når du trykker på en tangent er det altså ikke et elektrisk signal som prosesseres. Det er i stedet en beregning og emulering av hvordan et analogt system ville prosessert lyden når du legger til ulike effekter.
Digitale synthesizere gir muligheten til å skape lyder og effekter som egentlig ikke ville vært mulig i et analogt system, men det kommer med en «pris». Som med alt annet som er skapt av en datamaskin, er det veldig presist og har ikke den samme «varmen» og naturligheten som man finner i analoge synths. Likevel finnes det i dag digitale synths som er utrolig nære på å kunne skape «analog» lyd. I tillegg er det mulig å lage en digital synthesizer noe billigere enn analoge synths, noe som gjør dem til et populært valg hos mange!
Virtuelle synthesizere
Vi skriver året 2022 i kalenderen, og etter hvert finnes alt som programvare. Det samme gjelder synthesizere. Faktisk er de kanskje den mest populære typen synthesizere som finnes i dag. Som nevnt tidligere gjorde Steinberg det mulig via sitt VST-system å bruke virtuelle instrumenter og effekter som plug-ins direkte i din DAW. Det betyr at du, i stedet for å ha 30 ulike synths stående hjemme, nå bare kan ha dem liggende som programvare på datamaskinen din.
Måten en virtuell synthesizer fungerer på, ligner mye på en digital synth. Lyden skapes virtuelt og beregnes via datamaskinen. Virtuelle synthesizere har den samme fordelen ved at de ikke er begrenset av elektroniske komponenter, og i dag kan én synthesizer være nok til å lage alle lydene du trenger. Men som med digitale synthesizere mangler det litt av varmen og naturligheten fra analoge synths, selv om det har skjedd store fremskritt på dette området de siste årene.
Der virtuelle synths har sin store fordel, er at alt er mulig i programvare. Du kan enkelt laste ned nye lyder, oppdatere instrumentene dine, og de er rimelige. Siden software instrumenter av åpenbare grunner ikke har kostnadene knyttet til maskinvaredeler i en synthesizer, kan de ofte selges ganske billig. Selv de mest populære virtuelle synthesizerne, som reFX Nexus eller Native Instruments Massive, kan kjøpes for rundt 2.000 kr. Til sammenligning koster en digital synth fort 2–3 ganger så mye!
Tangenter eller ikke – gjør det en forskjell?
Når du sitter og ser på synthesizere har du kanskje lagt merke til at ikke alle kommer med tangenter. Det varierer litt hvordan de ulike produsentene løser dette. I bunn og grunn er ikke tangenter en del av selve synthesizeren. Selve lydprosesseringen har ingenting med tangentene å gjøre. Ofte lager produsentene faktisk både en versjon med og en uten tangenter.
MIDI
Nå tenker du sikkert: «Men hvordan spiller jeg på synthesizeren hvis den ikke har tangenter?» Svaret er MIDI, MIDI-Keyboards og controllere. MIDI betyr Musical Instrument Digital Interface (thank god for forkortelsen) og er en standard som gjør det mulig å digitalisere informasjon om anslag på et keyboard. MIDI-filer inneholder informasjon om tone, anslag, sustain, pitch, pan og mye mer.
MIDI gjør det altså mulig å spille på en synthesizer eller trommemaskin uten at den har tangenter. Et MIDI-spor kan nesten sammenlignes med papirrullen i et gammelt piano fra westernfilmer, som spiller av seg selv. Når DAW-en din leser at det er en MIDI-note, spiller den av den tilsvarende tonen.
Ulike typer tangenter
Ønsker du en synthesizer med tangenter, finnes det heldigvis også massevis av disse. Du må imidlertid være oppmerksom på at – akkurat som med et vanlig keyboard eller digitalt piano – kommer tangenter i mange ulike varianter.
En synthesizer er i utgangspunktet ikke tenkt som et instrument man skal spille på lenge. Altså forstått slik at det ofte ikke er et instrument man spiller på i mange minutter av gangen, slik man for eksempel gjør på et piano. Derfor har den ofte vanlige, ikke-vektede tangenter. Disse er fine for å slå an en akkord eller spille en melodi, men leter du etter en ekte piano-/keyboardfølelse, får du som regel først dette i de ganske dyre modellene. På noen modeller er tangentene til og med helt byttet ut med svarte og hvite knapper som skal erstatte vanlige tangenter.
Dette betyr de ulike tingene
Når man ser på en synthesizer for første gang, kan det hele fort virke litt uoversiktlig. Det er mange knapper, fadere, dreiehjul og annet som alt sammen heter forskjellige ting. Men frykt ikke – nedenfor har jeg laget en liten samling av ord og begreper til deg!
Oscillator: Sine, Triangle, Saw, Square
Noe av det første du vil støte på når du skal designe en lyd på synthesizeren din, er begrepet «Oscillator». Oscillatoren beskriver hvordan synthen genererer lyd. De du oftest vil møte er Saw, Square, Sine og Triangle. Hver bølgeform har sin egen karakteristiske lyd, siden de genererer lyden på ulike måter.
Nedenfor finner du en liste over noen av de mest brukte filtre og envelopes:
Attack: Attack er en betegnelse for hvor lang tid det tar fra tangenten slås an til lyden når full styrke.
Decay: Decay beskriver hvor lang tid det tar fra tonen når sitt høyeste nivå til den når sustain-nivået.
Sustain: Sustain er nivået eller styrken tonen holder når du holder tangenten nede.
Release: Release er hvor lang tid det tar fra du slipper tangenten til lyden er helt borte.
Cutoff: Cutoff brukes, som navnet indikerer, til å kutte visse frekvenser. Ofte kutter cutoff de høye frekvensene, men noen synthesizere er utstyrt med både hi-cut og low-cut.
Pitch: Pitch bestemmer hvor mørk eller lys tonen du spiller er. Dette kan for eksempel brukes til pitchbends, som er en populær effekt!
Noise: Noise legger til støy i lyden din. Støy vil oftest være white-noise, som mange kjenner til, som aktiveres når tangentene slås an og følger rytmen i melodien som spilles.
Jeg håper at du med denne artikkelen har fått bedre innsikt i synthesizeren, og at det er et svært allsidig instrument. Det finnes uendelige muligheter for å skape lyder, og det blir aldri kjedelig å eksperimentere med. Enten du foretrekker soft- eller hardware synthesizere, er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan oppnå!
