Hvordan var det å være DJ på 70-tallet?

DJ-ing på 1970-tallet var noe helt annet enn det er i dag. Det var en tid da DJ-kulturen fortsatt var i sin spede begynnelse, og hvor rollen bak skrivebordet ennå ikke var definert av teknologi, men av musikalitet, mot og intuisjon. Du hadde ikke en USB-pinne fylt med tusenvis av spor eller et digitalt bibliotek sortert etter sjanger og energi. Du hadde vinyl. Og det du hadde i esken var hele arsenalet ditt.

Tenk deg å spille en hel kveld uten muligheten til å søke etter et spor på sekunder. Hver plate var forhåndsvalgt. Hver overgang krevde timing. Og hver feil kunne høres av alle. DJ-en hadde ikke mange verktøy – bare ørene og erfaringen sin.

Mange av mikserne og platespillerne vi kjenner i dag fantes ennå ikke i dedikerte DJ-versjoner. DJ-er brukte ofte hi-fi-utstyr eller radiomiksere fordi markedet ennå ikke hadde innsett at DJ-en var i ferd med å bli en sentral figur i musikkverdenen. Dette betydde også at man måtte være oppfinnsom. Hvordan sender man cue nøyaktig? Hvordan holder man energien i gang når teknologien ikke hjelper deg?

I klubbene dukket disco, funk og soul opp som lydspor for en hel generasjon. DJ-en ble mer enn bare en person som spilte plater – DJ-en ble en stemningsskaper. Publikum kom ikke bare for å høre hits, men for å oppleve en reise gjennom musikk. Noen DJ-er ble kjent for sin spesielle smak, sin evne til å bygge spenning og sin måte å få dansegulvet til å eksplodere i akkurat riktig øyeblikk.

Og det var nettopp på 1970-tallet at DJ-en begynte å aktivt forme musikken. I Bronx eksperimenterte DJ-er med å gjenta breakbeats fra funk-plater for å holde rytmen i gang, og i discoklubber ble lange overganger og redigeringer en del av opplevelsen. DJ-en var ikke lenger bare en spiller – DJ-en var en utøver, en kurator og i økende grad en artist med sin egen lyd.

Hvordan fant du musikken?

På 1970-tallet fant DJ-er ny musikk gjennom mer begrensede kanaler enn de gjør i dag. Hovedkildene var platebutikker, radioprogrammer og musikkdistributører som leverte nye utgivelser til klubber og spillesteder. Mange DJ-er bygde opp samlingene sine ved å kjøpe vinyl direkte, ofte med fokus på disco, funk og soul, som dominerte klubbscenen i perioden.

I tillegg spilte promoplater og spesialutgivelser en stor rolle, spesielt i større byer der DJ-er kunne få tilgang til musikk før den ble allment tilgjengelig. Musikkvalg var derfor nært knyttet til hvilke plater man hadde fysisk tilgang til og hva som kunne fås gjennom nettverk i musikkmiljøet.

Platesamlingen var DJ-ens primære arbeidsverktøy, og repertoaret ble formet av både lokale trender og utgivelsene som var tilgjengelige på vinyl.

Slik finner du den beste musikken i dag

Det har aldri vært enklere å finne ny musikk som DJ – og samtidig aldri mer forvirrende. Mens man på 1970-tallet måtte fysisk søke gjennom platebokser og stole på lokale anbefalinger, har man i dag et nesten uendelig utvalg av låter og utgivelser lett tilgjengelig.

Dette betyr at dagens utfordring ikke handler om tilgang, men om utvalg. Hvordan finner du lyder som passer din stil? Hvordan oppdager du det neste sporet som kan løfte et dansegulv? Og hvordan bygger du et bibliotek som føles personlig snarere enn tilfeldig?

For DJ-er handler musikkjakt fortsatt om identitet og retning – og det er noe vi har fordypet oss i i et eget blogginnlegg.