Table of Contents
8Vi har alle en mikrofon i lomma, og derfor har det aldri vært enklere å gjøre opptak på et blunk! Samtidig har du helt sikkert hørt et mobilopptak som ikke låter spesielt bra, og hvis du skal jobbe seriøst med lydopptak og avspilling, er det viktig med de riktige verktøyene.
Det finnes et utall mikrofoner! Typer, merker, mønstre og mye mer. I denne guiden gir vi deg en oversikt over hva du bør se etter når du trenger en god mikrofon til podcasten din, liveopptreden, hjemmestudio eller noe helt annet.
Introduksjon
For å få best mulig lyd på opptaket ditt, er det superviktig å vite hva de ulike mikrofonene er gode til – hvis man prøver å skru inn en skrue med en hammer, blir det mye frustrasjon over hvorfor resultatet ikke blir som man vil. For å være godt forberedt starter vi med en lynrask gjennomgang av noen av ordene du møter når du shopper mikrofoner. Heldigvis trenger man ikke å huske alle – man skal bare bli kjent med de viktigste!
Vi starter med å snakke om mikrofontyper – hvis du bare tar med deg hva en kondensatormikrofon og en dynamisk mikrofon er gode til, kan du løse veldig mange oppgaver! Når vi snakker om typer, kommer vi også til å nevne opptakskarakteristikker. Karakteristikken til en mikrofon forteller i hvilket mønster mikrofonen fanger opp lyd. Det kan f.eks. være på lang avstand, 360 grader eller i et smalt område rett foran mikrofonen – og de mest vanlige er nyre- og supernyrekarakteristikk.
Mikrofontyper
Dynamisk eller kondensatormikrofon?
Dette er de aller mest utbredte mikrofontypene – og de er veldig forskjellige! I dette avsnittet jobber vi med de praktiske forskjellene. For de mer nerdesete går vi mer i dybden på teknikken bak helt til slutt i artikkelen.
En veldig nedbarbert forklaring på forskjellen er at en dynamisk mikrofon fanger opp lyden tett på – ting lenger unna blir raskt utydelige og tynne i lyden. De er gode til en nær vokallyd. Tenk radiostemme og sang på en livekonsert. En kondensatormikrofon derimot fanger opp mye mer lyd fra rommet. Det er både bra og dårlig, for noen ganger er det ting i bakgrunnen man ikke ønsker skal bli fanget opp (f.eks. keyboard-klikk, et trommesett på scenen eller romlyden fra et lokale med mye etterklang).
I tillegg er det stor forskjell på hvilket frekvensspekter de to mikrofontypene fanger opp. Det vil si hvor dype og høye frekvenser de kan ta opp – en mikrofon med et smalere frekvensspekter kan dermed ikke gjengi f.eks. den dypeste bunnen fra en stortromme eller en del av overtonene som gir en vokal luft og headroom – men det er heller ikke alltid nødvendig! De fleste dynamiske mikrofoner fanger primært opp lyd mellom 50Hz og 15.000Hz (men det er ikke bare en ren cutoff!), mens en kondensatormikrofon fanger opp helt opp til 20.000Hz. Det er selvfølgelig bare tall, men i praksis betyr det at en kondensatormikrofon gir mye mer «luft» i de høye tonene – så lenge man ikke får med uønsket bakgrunnsstøy. Det FINNES imidlertid også dynamiske mikrofoner som fanger opp helt opp til 20kHz – den mest populære er Shure SM7B, som du kanskje har støtt på – og det utvidede frekvensspekteret er faktisk en av grunnene til at den er så populær.
På scenen og i studio
Dynamiske mikrofoner har alltid vært populære på livescener. De er direkte og fanger primært opp lyden rett foran mikrofonen, noe som er utrolig viktig på en scene med mye lyd. Dynamiske mikrofoner brukes imidlertid også i musikkstudioer både som instrumentmikrofoner og vokalmikrofoner. Vi har nevnt klassikeren Shure SM7B, men det finnes flere, f.eks. Shure SM58, Sennheiser MD441 og MH421, Electro-Voice RE20 og mange andre.
I radio- og podcaststudioer er dynamiske mikrofoner også det mest utbredte. Alt fra DR til Joe Rogan bruker SM7B, og man forbinder typisk lyden av «radiostemme» med den nære lyden en dynamisk mikrofon rett foran munnen gir. Her er det viktig med en god vindhette. SM7B har innebygd vindhette, men hvis du bruker en dynamisk mikrofon som opprinnelig er laget for live-lyd, vil du få mye ut av å investere i en rimelig skumvindhette til mikrofonen. På den måten kan du komme nærmere uten å få «pop-lyder» – dvs. et lite popp i lyden fordi lufta fra stemmen treffer mikrofonmembranen (som fanger opp lyden).
Kondensatormikrofoner brukes derimot mest i musikkstudioer, men de brukes selvfølgelig også på livekonserter! Her er de mest utbredt som overheads til trommesett, men mange vokalister bruker også spesielle håndholdte kondensatormikrofoner for å få den deilige studiolyd på scenen. Populære modeller er f.eks. Shure KSM9 og DPA d:facto.
Lavalier eller headset?
Lavaliermikrofoner/knaphullsmikrofoner og headsets er egentlig ikke mikrofontyper i seg selv – det er mer en måte å montere små mikrofoner på, slik at de kan brukes håndfritt eller diskret på klær. Det er stort sett alltid små kondensatormikrofoner med omni-karakteristikk. Det vil si at de tar opp i alle retninger. De brukes ofte sammen med et trådløst system, slik at man kan bevege seg fritt rundt på en scene eller et TV-sett.
Headset-mikrofoner er svært utbredt for talere eller presentasjoner i live-situasjoner. Man trenger ikke å bekymre seg for hvor man står, men samtidig kan det være vanskelig å få den nære talelyden som med en dynamisk håndholdt mikrofon.
En lavalier – også kalt knaphullsmikrofon – brukes mest til videoopptak, der man ofte ønsker en svært diskret mikrofon. Siden de plasseres lenger fra munnen enn et headset, er de ikke spesielt gode til live-bruk. Man får veldig lett feedback – en høy hylelyd som oppstår hvis mikrofonen fanger opp den forsterkede lyden i en slik grad at lyden begynner å gå i ring. Feedback er ikke et problem hvis man tar opp video, for da gjengir man ikke lyden i en høyttaler i rommet – den skal bare tas opp og etterbehandles.
USB-mikrofoner – rett i datamaskinen
De siste årene har USB-mikrofoner blitt svært populære. En USB-mikrofon er enten en dynamisk eller kondensator-mikrofon, men med et lite audio interface innebygd, slik at du kan plugge den rett i datamaskinen uten å måtte ha et eksternt lydkort.
Det er utrolig smart og enkelt hvis man bare har behov for én mikrofon. Mange USB-mikrofoner har også en hodetelefonutgang, slik at man kan monitorere lyden fra mikrofonen og samtidig høre lyden fra datamaskinen.
Den store begrensningen man må huske på før man velger en USB-mikrofon, er at man KUN kan bruke én om gangen. Du kan altså ikke koble to USB-mikrofoner til datamaskinen din, eller for eksempel én USB-mikrofon og et eksternt lydkort. Det er fordi en datamaskin i utgangspunktet bare kan håndtere ett eksternt audio interface om gangen. Så hvis du vet at du på sikt ønsker å kunne koble til to mikrofoner, er USB-mikrofoner ikke det riktige for deg – da er det mye bedre å bruke et eksternt lydkort og koble en vanlig mikrofon til det.
Tid for trådløst?
Trådløse mikrofoner er litt et kapittel for seg, og vi kommer ikke til å gå i dybden med frekvenser, synkronisering osv. i denne artikkelen. Igjen kan man få trådløse systemer med både dynamiske og kondensator-mikrofonkapsler, og på de dyrere modellene kan man også bytte ut selve mikrofon-delen på den trådløse enheten. En viktig faktor er å se etter om det er et analogt eller digitalt system. Digitale systemer sender ofte i 2,4 gHz-båndet (samme som WIFI). Det betyr at de er superenkle å sette opp, men det kan også gi utfordringer med utfall hvis det skjer mye i 2,4gHz-båndet der du bruker mikrofonen.
Analoge systemer kjennetegnes ved at frekvensbåndet ligger i et spenn under 1000Hz – det er mye å skrive om frekvenser, som vi hopper over her, men overordnet sett finnes det to typer analoge systemer – de rimeligere er rent analoge, mens de dyrere er digitalt styrte analoge systemer – her gjelder det å holde tunga rett i munnen! Fordelen med de digitalt styrte er at de er mer stabile og enklere å jobbe med. Den enkle måten å kjenne dem igjen på er at det ofte har sneket seg inn en ‘D’ i navnet, for eksempel Shure SLXD og Sennheiser EW-D.
Det finnes også veldig mange gode trådløse systemer til video og streaming. Disse er stort sett alle digitale (2,4gHz) og designet for å være så enkle å bruke som overhodet mulig. Mange er laget for bruk med knappehullsmikrofon eller headset, men det finnes mange muligheter.
Video- og smartphonemikrofoner
Det har aldri blitt produsert så mye video som nå – og hvis du har sett en video med dårlig lyd, vet du også hvor viktig det er med gode videomikrofoner! Som nevnt ovenfor finnes det veldig mange gode trådløse løsninger som er enkle å bruke og relativt rimelige.
Mange kan også brukes både med kameraet ditt via mikrofoninngang eller med en smartphone – andre modeller er laget spesifikt for ett formål – f.eks. Lightning-kontakt til iPhone eller USB-C til Android. Når du setter sammen oppsettet ditt, er det superviktig at du finner ting som passer til enheten du skal ta opp på – det meste lar seg gjøre, men noen ganger er det nødvendig med en adapter eller to!
Mikrofonkarakteristikk – også kalt retningsmønster
Retningsmønstre i en mikrofon sier noe om hvordan lyden tas opp fra ulike retninger. Det finnes flere ulike karakteristikker som mikrofoner kan ha, og hver av disse har sine egne bruksområder. Vi guider deg her gjennom de mest brukte typene.
Nyrekarakteristikk (cardioid)
Nyrekarakteristikk er det vanligste retningsmønsteret. Mikrofoner med nyrekarakteristikk tar opp mest lyd fra forsiden av mikrofonen, samtidig som den reduserer lyd bakfra og fra sidene.
Dette gjør det mulig å fokusere på lyden fra en lydkilde, f.eks. en sanger eller et musikkinstrument, samtidig som du minimerer bakgrunnsstøy. Mikrofonkarakteristikker vises i et diagram, der du ser ned på mønsteret ovenfra, der du skal se for deg at mikrofonen er i midten og tar opp fremover.
Supernyre (supercardioid)
En mikrofon med supernyrekarakteristikk er en smalere versjon av nyre. Det vil si at den fanger opp lyden foran mikrofonen, men i et enda smalere utsnitt. Som man kan se på diagrammet, betyr det imidlertid også at den – i motsetning til en mikrofon med nyrekarakteristikk – fanger opp en liten mengde lyd rett bak mikrofonen. Dette er for eksempel viktig å huske på hvis man plasserer scenemonitorer til en sanger.
Hvis mikrofonen har supernyrekarakteristikk (f.eks. en Shure BETA58A), vil den fange opp en liten mengde lyd bak mikrofonen, så her kan det minimere feedback hvis sangeren har to monitorer plassert skrått foran seg på hver side.
Hvis sangeren bruker en mikrofon med nyrekarakteristikk (f.eks. en Shure SM58), fanger mikrofonen ikke opp lyd bakover, men litt mer til sidene – så i den situasjonen vil en enkelt monitor rett foran sangeren kunne bidra til å minimere feedback.
Hypernyreformet (hypercardioid)
Hypernyre-mikrofoner er den ekstreme versjonen av nyreformen. Det finnes ikke så mange av dem – en av de mest populære er Shure KSM9HS. Som man kan se på diagrammet, fanger den opp svært smalt forfra, men også bredere bakover enn supernyre.
Hypernyre brukes mest på kondensatormikrofoner, der det er viktig å filtrere bort så mye bakgrunnsstøy som mulig. KSM9HS kan faktisk også stilles inn til den mindre utbredte subnyre-karakteristikken – den er omvendt litt bredere enn normal nyrekarakteristikk.
Kuleformet (omnidirectional)
En mikrofon med kuleformet retningsmønster fanger opp lyd fra alle retninger, og den registrerer derfor like mye lyd forfra og bakfra som fra sidene. Denne typen mikrofon er ideell for opptak i rom med god akustikk, samt for opptak av gruppesamtaler eller musikalske fremføringer.
Shotgun
En shotgun-mikrofon har en svært smal og lang retningskarakteristikk, og den er designet for å ta opp lyd fra en bestemt kilde på avstand, som for eksempel en skuespiller under et filmopptak. Denne typen mikrofon kan være svært retningsbestemt og brukes ofte i miljøer med mye bakgrunnsstøy, siden den kan filtrere bort uønsket lyd.
Bi-retningsbestemt (figure-eight)
En mikrofon med et bi-retningsbestemt retningsmønster registrerer like mye lyd forfra og bakfra, men reduserer lyden fra sidene.
Noen mikrofoner har bare ett opptaksmønster, men det finnes også mange mikrofoner der du kan bytte karakteristikk. Dette gjelder som regel kondensatormikrofoner, og du kan se etter det engelske navnet "polar pattern" i spesifikasjonene.
Hvis du har en mikrofon med flere opptaksmønstre – eller to mikrofoner med ulike mønstre – kan det være en veldig god øvelse å eksperimentere med en lydkilde og se hva det gjør med lyden å bytte mellom karakteristikkene.
Hvilken mikrofon skal jeg velge?
Mikrofoner til streaming
En god mikrofon til streaming bør ha en klar og naturlig stemmegengivelse og minimere uønsket bakgrunnsstøy, som for eksempel tastatur- og museklikk samt støy fra vifter.
Det finnes flere typer mikrofoner som kan egne seg til streaming, blant annet USB-mikrofoner og dynamiske mikrofoner. USB-mikrofoner er en populær løsning til streaming fordi de er enkle å bruke – som nevnt tidligere kan man imidlertid bare bruke én USB-mikrofon om gangen.
Noen populære valg blant streaming-mikrofoner inkluderer blant annet Blue Yeti (USB, kondensator), Audio-Technica AT2020USB+ (USB, kondensator), RØDE NT-USB (USB, kondensator), Samson q2u (USB/analog, dynamisk) samt Shure SM7B og MV7 (dynamisk, henholdsvis analog og USB/analog). Disse mikrofonene har høy lydkvalitet og er blant de mest populære hos streamere over hele verden.
Husk også å vurdere om du trenger tilbehør som en mikrofonholder eller et popfilter for å få best mulig opptak.
Mikrofoner for opptak av vokal
Vokalopptak er et av de største temaene, og noe man kan jobbe med hele livet. Du kan få fantastiske resultater både med dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner. En god tommelfingerregel er at hvis du ikke har et rom med god akustikk, er en dynamisk mikrofon mye enklere å jobbe med, siden den ikke fanger opp like mye lyd som en kondensator. Det er likevel en grunn til at kondensatormikrofoner er mest utbredt i profesjonelle studioer til vokal – og hvis rommet ditt låter fornuftig, kan du lage fantastiske vokalopptak med en kondensator.
Husk å få med riktig tilbehør – et godt stativ som kan bære mikrofonen, og et popfilter er alltid kjekt å ha i studioet!
Noen populære vokalmikrofoner er Shure SM7B, Audio-Technica AT2020, RØDE NT1-A, AKG C214 og sE Electronics X1A.
Mikrofoner for opptak av musikkinstrumenter
Når du skal velge en mikrofon til opptak av musikkinstrumenter, avhenger valget i stor grad av instrumenttypen og ønsket lyd. Det finnes mange ulike typer mikrofoner som kan brukes til opptak av musikkinstrumenter, og valget avhenger i stor grad av dine personlige preferanser og budsjett.
Her er noen eksempler på mikrofoner som kan brukes til å ta opp ulike musikkinstrumenter:
- Akustisk gitar: Her er kondensatormikrofoner mest populære – ofte en god pencil-mikrofon. Man kan imidlertid også få gode resultater med en dynamisk mikrofon, spesielt hvis man er ute etter en mer perkusiv gitarlyd. Populære mikrofoner til akustisk gitar inkluderer Shure SM81, sE Electronics sE8, Audio-Technica AT4053b og AKG C414.
- Elektrisk gitar: I studio er det plass til både dynamiske og kondensatormikrofoner foran gitarforsterkeren – men når det er sagt er de dynamiske mest brukt. Populære mikrofoner til elektrisk gitar inkluderer Shure SM57 og SM7B, Sennheiser e609 og MD441 og AKG C214.
- Bass: En dynamisk mikrofon kan gi en fyldig og velbalansert lyd. Populære mikrofoner til bass inkluderer AKG D112 og Electro-Voice RE20.
-
Trommer: En kombinasjon av dynamiske og kondensatormikrofoner kan brukes til å ta opp ulike deler av trommesettet, inkludert overheads, stortromme, skarptromme og tammer. Det finnes MANGE gode trommemikrofoner der ute – et lite utvalg er: Shure SM57, SM7B, Sennheiser e604/e904, Sennheiser MD441, MD421 og MKH8050, AKG C214, C414, RØDE NT1-A, sE Electronics sE8 – og mange flere!
Konklusjon
Mikrofoner er et viktig verktøy innen lydopptak, og det finnes et stort utvalg mikrofontyper som hver for seg har sine egne styrker og svakheter. Valg av riktig mikrofon avhenger av formålet med opptaket, og det er viktig å velge en mikrofon som passer til ønsket lyd og budsjettet man har til rådighet.
Når man velger en mikrofon, må man også vurdere mikrofonplassering og -teknikker for å oppnå best mulig lyd. Enten man tar opp vokal, musikkinstrumenter, spiller live, streamer eller lager en podcast, har valget av riktig mikrofon stor innvirkning på lyden!
Vi håper du har blitt godt rustet til å velge den helt riktige mikrofonen til ditt formål. Her hos SoundStoreXL finner du alltid et stort utvalg av mikrofoner fra bransjens anerkjente merker. Har du flere spørsmål, er det bare å ta kontakt med våre eksperter, enten det gjelder studio, teater, videoproduksjon, livebruk eller andre områder.
BONUS - nerdeseksjonen!
Avslutningsvis kommer her en liten bonusdel, der vi snakker om de mer tekniske aspektene ved de ulike mikrofontypene.
Dynamiske mikrofoner
En dynamisk mikrofon består i bunn og grunn av en membran, en spole og en magnet. Membranen er typisk laget av et stykke tynt metall, og når lydbølgene treffer membranen, vibrerer den i takt med lyden. Spolen er viklet rundt membranen og er koblet til et kretsløp. Når membranen vibrerer, beveger spolen seg også, noe som skaper en elektrisk strøm i kretsløpet.
Den elektriske strømmen som genereres av mikrofonen, tilsvarer lydtrykket som treffer membranen og skaper et elektrisk signal. Dette elektriske signalet kan deretter forsterkes og tas opp på en enhet som en mixer eller en lydopptaker.
Dynamiske mikrofoner er kjent for å være slitesterke og motstandsdyktige mot støt og fall, og de er derfor populære blant live-musikere og til opptak av instrumenter der det kan forekomme høye lydnivåer. De har også den fordelen at de ikke krever en ekstern strømkilde eller batteri, siden de utelukkende bruker den elektromagnetiske teknologien til å generere strøm.
På grunn av designet og den elektromagnetiske teknologien er dynamiske mikrofoner også mindre følsomme for høye frekvenser og har typisk en mer begrenset frekvensrespons sammenlignet med andre mikrofontyper, som kondensatormikrofoner. Likevel er dynamiske mikrofoner fortsatt svært populære i et bredt spekter av oppsett, siden de er kjent for å levere pålitelig og robust ytelse i mange år.
Kondensatormikrofoner
Kondensatormikrofoner er en type mikrofon som bruker en kondensator til å konvertere lydbølger til et elektrisk signal. De er kjent for å være svært følsomme og presise, noe som gjør dem velegnet til opptak av lyder med høyt detaljnivå og lavt støynivå.
En kondensatormikrofon består typisk av en tynn membran, en bakplate og en elektret, som fungerer som den ene siden av en kondensator. Når lydbølger treffer membranen, beveger den seg frem og tilbake i takt med lyden. Dette endrer avstanden mellom membranen og bakplaten, og siden kondensatoren er følsom for disse svingningene, endres avstanden mellom elektretten og bakplaten, noe som skaper et elektrisk signal som tilsvarer lydbølgene man lager med f.eks. stemmen.
For å forsterke og ta opp det elektriske signalet som skapes, krever kondensatormikrofoner en ekstern strømkilde, vanligvis i form av et batteri eller en phantom power-forsterker som leverer konstant strøm til mikrofonen. Dette betyr at kondensatormikrofoner er mer følsomme enn dynamiske mikrofoner og har en bredere frekvensrespons. Phantom power finnes ofte i mange lydkort eller mixere og kan aktiveres med et knappetrykk, noe som gjør det enkelt å koble til.
Kondensatormikrofoner finnes i ulike størrelser og former, inkludert stormembranmikrofoner som er utviklet for å ta opp vokal og akustiske instrumenter, og småmembranmikrofoner som er bedre til opptak av høye frekvenser, for eksempel cymbals og akustiske gitarer.
Kondensatormikrofoner brukes ofte i lydstudioer og til musikkopptak, siden de har en mer detaljert lydgjengivelse enn dynamiske mikrofoner. De er også populære til podcaster, live-streaming og videoproduksjon, ettersom de kan fange stemmer og lyder med høy presisjon og klarhet.
Båndmikrofoner
Båndmikrofoner er en mikrofontype som bruker elektromagnetisk teknologi til å konvertere lydbølger til et elektrisk signal. De er kjent for sin varme og naturlige klang, og de egner seg godt til opptak av vokal, gitarforsterkere og andre lydkilder som krever en naturlig og organisk lyd.
En båndmikrofon består vanligvis av en tynn metallstripe som er plassert mellom to magneter. Når lydbølgene treffer metallstripen, vibrerer den i takt med lyden. Denne vibrasjonen skaper en elektrisk strøm i metallstripen, som kan forsterkes og tas opp på en enhet.
Båndmikrofoner er kjent for sin karakteristiske lyd, som skyldes designet og den elektromagnetiske teknologien. Siden båndmikrofoner er svært følsomme for lyd som beveger seg i horisontal retning, har de en tendens til å ha en naturlig high-pass-filtrering som fjerner lavfrekvent støy og romklang. Dette bidrar til å gi båndmikrofoner den varme og naturlige klangen som ofte foretrekkes til vokalopptak og gitarforsterkere.
Båndmikrofoner krever vanligvis høyere forsterkning enn andre typer mikrofoner, og er derfor mer følsomme for støy og interferens. De er også mer utsatt for støt og vibrasjoner, og krever ofte forsiktig håndtering og oppbevaring.
Båndmikrofoner er fortsatt populære blant lydteknikere og musikere på grunn av den varme og naturlige lyden. De brukes ofte i lydstudioer og til musikkopptak, der en organisk og naturlig klang er ettertraktet. De er også populære i radio- og podcastproduksjon, siden de kan gi en myk og varm lyd som er behagelig for lytteren.
