De har definert lyden av 80-tallet, 90-tallet og er nesten umulig å komme utenom i dag - synthesizere. Enten det er storslåtte akkorder i 80-talls pop, bølgende wobble bass i dubstep eller kanskje tunge 808-er i hiphop, alt dette kan lages med riktig synthesizer. Nettopp derfor skal vi i dag se litt nærmere på hva synthesizere er for noe!

Synthesizerens historie

I midten av 1900-tallet begynte det å dukke opp synthesizer-lignende instrumenter - dog i meget primitive utgaver. De aller første utgavene var blant annet bygget av støvsugerslanger, og brukte hullkort som data for hva som skulle spilles av.

Opp gjennom 60- og 70-årene begynte de ulike produsentene av synthesizere å forfine teknikken i synthesizere. Spesielt merker som Moog og Buchla sto for utviklingen av noen av de teknikkene og komponentene som fortsatt brukes den dag i dag!

I 1980-årene tok synthesizerne et enormt sprang! Midi-standarden ble introdusert, og Yamaha lanserte sin DX7, som i dag anses for å være den første kommersielt vellykkede digitale synthesizeren. Samtidig med at MIDI og digitale synthesizere vant frem, begynte formen og funksjonene å ligne det vi kjenner i dag. Mulighetene for å lage sine egne presets og polyfoni ble standard, samtidig som størrelsen på en synthesizer ble betydelig redusert, slik at de nå var enkle å flytte rundt eller ha med på scenen.

I slutten av 90-årene og begynnelsen av 2000-årene begynte programvareselskaper å utvikle de første programvaresynthesizerne. Disse virtuelle instrumentene gjorde det mulig for selv personer som ikke satt i store lydstudioer å ha mange forskjellige synthesizere og trommemaskiner tilgjengelig med et klikk på en mus.

Steinberg introduserte i 1999 VST (Virtual Studio Technology) -systemet, som gjorde det mulig å bruke en programvaresynthesizer som plug-in direkte i sin DAW. Dette er fortsatt VST-systemet som brukes i flertallet av DAW-er i dag for å kjøre programvareinstrumenter.

I dag finnes synthesizere i alle størrelser, former og med forskjellige bruksområder. De finnes i ethvert studio, enten fysisk eller som programvarefunksjon, og det utvikles nye oppdateringer og modeller raskere enn noensinne!

 

Analoge synthesizere

Synthesizer korg minilouge xd

Analoge synthesizere er ekstremt kompliserte instrumenter, med mange komponenter som påvirker hverandre for å få den ønskede lyden.

Helt grunnleggende kan man si at når man trykker på en tangent, eller sender et MIDI-signal inn i synthesizeren, lager den et elektrisk signal som har en bestemt frekvens. Denne frekvensen er beregnet i Hertz (Hz), som vi også kjenner fra lydfrekvenser.

I en analog synthesizer blir denne frekvensen kjørt gjennom ulike moduler som påvirker det elektriske signalet, som til slutt kommer ut av synthesizerens output som en lydfil som kan leses av DAW-en din, hvoretter du kan bearbeide lyden videre.

De analoge synthesizerne er fortsatt i dag et superpopulært valg. De analoge synthesizerne er kjent for sin naturlige, varme lyd, og vil ofte være lyden man forbinder med favoritt synthpop-band fra 80- og 90-tallet. Men på grunn av deres komplekse oppbygging og mange komponenter, er de også dyre. Faktisk beholder analoge synther ofte prisene sine, selv om de har mange år på baken, og noen har dem til og med som samleobjekter.

Modulære synther

Noen synthesizere kommer som en "alt-i-ett" -løsning, andre kan du selv bygge og modifisere etter ønske. I en såkalt modulær synthesizer kjøpes de enkelte modulene, eller byggeklossene om man vil, til synthesizeren og kobles via kabler fra den ene modulen til den andre. På denne måten kan man 100% styre i hvilken rekkefølge signalet skal sendes gjennom de ulike komponentene, og man har derfor 100% kontroll over sin egen lyd.

 

Digitale synthesizere

Mens de analoge synthesizerne bruker det elektriske signalet til å skape lyden, fungerer de digitale synthesizerne noe annerledes. De digitale synthesizerne bruker ikke filtre og elektriske komponenter til å påvirke lyden. I stedet beregnes lyden av datamaskinchips, slik at når du trykker på en tangent, er det ikke et elektrisk signal som blir prosessert. Det er i stedet en beregning og emulering av hvordan et analogt system ville prosessere lyden når du legger til ulike effekter.

De digitale synthesizerne gir muligheten til å skape lyder og andre effekter som egentlig ikke ville vært mulig på et analogt system, men det kommer med en "pris". Som med alt annet som er skapt av en datamaskin, er det veldig nøyaktig og har ikke samme "varme" og naturlighet som man finner hos de analoge synthene. Imidlertid er det i dag digitale synther som er veldig nær å kunne skape "analog" -lyd. Og så er det mulig å lage en digital synthesizer mye billigere enn analoge synther, noe som gjør dem til et populært valg hos mange!

 

Virtuelle synthesizere

Virtuell synthesizer arturia

Vi skriver år 2022 i kalenderen, og alt finnes etter hvert som programvare. Det samme gjelder synthesizere. Faktisk er de kanskje den mest populære versjonen av synthesizere som finnes i dag. Som tidligere nevnt gjorde Steinberg det mulig via deres VST-system å bruke virtuelle instrumenter og effekter som plug-ins direkte i sin DAW. Dette betyr altså at man i stedet for å ha 30 forskjellige synther stående hjemme hos seg selv, nå bare kan ha dem liggende som programvare på datamaskinen.

Måten en virtuell synthesizer fungerer på, ligner veldig den digitale synth. Lyden er skapt virtuelt og beregnet via datamaskinen. De virtuelle synthesizerne har samme fordel med å ikke være begrenset av elektroniske komponenter, og i dag kan én synthesizer være nok til å kunne skape alle lyder man trenger. Men akkurat som med digitale synthesizere, mangler det litt av varmen og naturligheten fra de analoge synthene, selv om det har skjedd store fremskritt på dette området de siste årene.

Der hvor de virtuelle synthene har sin store fordel er at alt er mulig i programvare. Man kan enkelt laste ned nye lyder, oppdatere sine instrumenter, og de er billige. Siden programvareinstrumenter, av gode grunner, ikke har utgiftene til maskinvarekomponenter av en synthesizer, kan de ofte selges ganske billig. Selv de mest populære virtuelle synthesizerne som reFX Nexus eller Native Instruments Massive kan anskaffes for rundt 2000 kr. til sammenligning koster en digital synth lett 2-3 ganger så mye!

 

Tangenter eller ikke - gjør det en forskjell?

Når du sitter og ser på synthesizere, har du kanskje lagt merke til at de ikke alle har tangenter. Det er litt forskjellig hvordan de ulike produsentene griper dette an. Dypt sett er ikke tangentene en del av synthesizeren. Lydprosesseringen har ingenting å gjøre med tangentene. Ofte lager produsentene faktisk både en versjon med og en uten tangenter.

MIDI

Nå sitter du sikkert og tenker: "Men hvordan spiller jeg så på synthesizeren hvis det ikke er tangenter?" Svaret på dette er MIDI, MIDI-keyboards og controllere. MIDI betyr Musical Instrument Digital Interface (takk og pris for forkortelsen) og er en standard som gjør det mulig å digitalisere informasjon om anslag på et keyboard. MIDI-filer inneholder informasjon om tone, anslag, hold, tonehøyde, panoreringsinformasjon og mye annet.

MIDI gjør det altså mulig å spille på en synthesizer eller trommemaskin uten at denne har tangenter selv. En MIDI-spore kan nesten betegnes som papirrullen som sitter i et gammelt piano fra western-film, som spiller av seg selv. Når din DAW leser at det er en MIDI-note, spiller den den tilsvarende tonen.

Forskjellige typer tangenter

Hvis man ønsker å få en synthesizer med tangenter, er det heldigvis også mange av disse. Du må imidlertid være oppmerksom på at akkurat som med et vanlig keyboard eller digitalt piano, kommer tangentene i mange forskjellige varianter.

En synthesizer er ikke primært tenkt som et instrument som skal spilles på. Altså forstått på den måten at det ofte ikke er et instrument man vil spille på i mange minutter av gangen slik man for eksempel vil gjøre med et piano. Derfor har de ofte bare vanlige, ikke-vektede tangenter. Disse er fine for å slå an en akkord eller spille en melodi, men hvis du leter etter en ekte piano-/keyboardfølelse, får du først dette i de ganske dyre modellene. På noen modeller er tangentene til og med helt erstattet av svarte og hvite knapper som skal erstatte de vanlige tangentene.

 

Dette betyr de forskjellige tingene

Når man først kaster blikket på en synthesizer, kan alt virke ganske uoversiktlig. Det er en masse knapper, fadere, dreiehjul og annet som alt sammen heter forskjellige ting. Men frykt ikke, nedenfor har jeg laget en liten samling av ord og begreper for deg!

Oscillator: Sine, Triangle, Saw, Square

Noe av det første du vil støte på når du skal designe en lyd på din synthesizer, er begrepet "Oscillator". Oscillatoren refererer til hvordan synthen genererer lyd. De du ofte vil støte på er Sine, Triangle, Saw og Square. Hver form har sin egen karakteristiske lyd, siden de genererer lyden på forskjellige måter.

Synthesizer oscillator waves

Nedenfor finner du en liste over noen av de mest brukte filtrene og envelope:

Attack: Attack er en betegnelse for hvor lang tid det tar fra tangenten slås an til lyden når sin fulle styrke.
Decay: Decay beskriver hvor lang tid det tar fra tonen når sitt høyeste nivå til den når ditt sustain-nivå.
Sustain: Sustain er det nivået eller styrken som tonen vil holde hvis du holder tangenten inne.
Release: Release er hvor lang tid det tar fra du slipper tangenten til lyden er helt borte.
Cutoff: Cutoff brukes, som navnet indikerer, til å skjære visse frekvenser bort. Ofte vil cutoff skjære i de høye frekvensene, men noen synthesizere har både hi-cut og low-cut.
Pitch: Pitchen bestemmer hvor mørk eller lys tonen du spiller er. Dette kan brukes for eksempel til pitchbends, som er en populær effekt!
Støy: Støy legger til støy i lyden din. Støy vil ofte være hvit-støy som mange kjenner til, som blir aktivert i takt med tangentene blir slått an og følger rytmen i den spilte melodien.

 

Jeg håper at du med denne artikkelen har fått bedre innsikt i synthesizeren, og at det er et superallsidig instrument. Det er uendelige muligheter for å skape lyder, og det blir aldri kjedelig å eksperimentere med. Enten du liker soft- eller hardware-synther, er det kun fantasien som setter grenser for hva du kan oppnå!