Når du oppretter en mikserguide, er det store spørsmålet hvor du skal begynne - her vil vi gi en grunnleggende oversikt slik at selv de som er helt nye til en mikser kan følge med. Hvis du allerede har litt forståelse av knottene, har du muligheten her til å oppfriske de grunnleggende prinsippene. I denne veiledningen fokuserer vi på små analoge miksere, da dette ofte er typen du vil støte på hvis du ikke har brukt en mikser før.

Hva gjør en mikser?

Enkelt sagt tar en mikser alle lydkildene dine (mikrofoner, keyboard, spillere osv.) og sender dem ut i et stereosignal til høyttalerne dine. I tillegg kan du kontrollere nivåene og forme lyden med effekter og EQ - mer om det senere!

 

Kanaloversikt

En analog mikser består av flere kanaler, hver med flere trinn. Ikke alle mikser har alle trinnene, men de vanligste er: Gain, EQ, AUX-send, panning, og til slutt en fader.

Gain: Når du kobler en mikrofon til mikrofoninngangen på mikseren, kobler du den faktisk til en mikrofonforforsterker, som forsterker mikrofonsignalet til et nivå mikseren kan jobbe med. Du kontrollerer forforsterkeren med gain-knappen.

Hipass/Lowcut: Som neste trinn på kanalen har mange mikser en hipass/lowcut-knapp, som fjerner den laveste delen av signalet. Det er en god idé å aktivere den på de fleste signaler, spesielt på bass-tunge instrumenter som bassgitar, stortromme og lydavspilling.

EQ: Det neste trinnet er en equalizer eller EQ, som hjelper deg med å forme signalet. Den kan være strukturert annerledes, men grunnleggende sett vil det være to, tre eller fire bånd, hver som kontrollerer bass, mellomtone og diskant. For eksempel høres det ofte bra ut å kutte litt av bassen og øke litt av toppen på en vokalmikrofon. Noen EQ-er har en parametrisk mellomtone. Det vil være en knott som kontrollerer frekvensen og en annen som kontrollerer om frekvensen blir boostet eller kuttet.

AUX Send: Mange mikser har en eller flere AUX-sendere. Hvis mikseren har innebygde effekter, vil det være en AUX-send som sender signal fra individuelle kanaler til effekteneheten. AUX-sendere brukes også til å sende signal til eksterne effektutstyr og til scenemonitorer.

Panning: Det siste trinnet på kanalen før faderen er panning-knotten. Hvis den er sentrert (på 12 o'clock), vil det være like mye signal i venstre og høyre kanaler. Bruk panning, for eksempel, til å separere to vokaler i miksen ved å plassere dem litt til venstre og høyre, henholdsvis.

Mute: Hver kanal har en mute-knapp, som "muter" den respektive kanalen. På Yamaha-miksere er det i stedet en ON-knapp som må aktiveres for at kanalen skal være aktiv.

Fader: Hver kanal har en fader som bestemmer hvor mye av signalet fra kanalen som sendes til stereomiksen. Ved siden av faderen, på noen mikser, er det brytere der du kan velge om kanalen skal sendes til stereomiksen, til en gruppe, eller begge deler. Dette kan være problemet hvis du ikke får noen lyd fra kanalen.

 

Ordbok

Det er allerede mange termer i spill, og det blir ikke lettere når noen ting har flere navn. Derfor er her en rask liten ordbok:

LR, venstre-høyre, stereo ut, stereomiks, stereo: alle ord for det samme, nemlig det stereosignalet du sender ut av mikseren til høyttalerne dine.

AUX, mon, monitor, send: en ekstra send ved siden av stereomiksen, brukt til å sende et signal til effektprosessorer eller monitorer. En AUX-send kan være post-fader eller pre-fader, noe som betyr at signalet sendes enten før eller etter kanalens fader. Hvis det sendes pre-fader, vil den samme mengden signal alltid bli sendt, uansett hvor høy eller lav kanalens fader er. Dette er nyttig, for eksempel, hvis du bruker senden til en scenemonitor. Her vil ikke lyden endre seg på scenen selv om du justerer lyden for publikum. Hvis det sendes post-fader, vil imidlertid mengden signal variere avhengig av hvor mye du har slått opp faderen. Dette er nyttig hvis du bruker senden til en effektprosessor. Hvis du for eksempel har slått ned vokalene mye, er det ikke ideelt hvis det fortsatt er mye klang som kommer gjennom høyttalerne - de bør ideelt sett matche.

XLR, mikrofonkontakt: XLR-kontakter er de tre-stiftede kontaktene du er kjent med fra mikrofonkabler. De finnes vanligvis på signalkabler, som også brukes til å sende signaler fra mikseren til forsterkeren.

EQ (equalizer): Former et lydsignal. På hver kanal er det ofte en parametrisk EQ der du kontrollerer bass, mellomtone og diskant. Noen mikser har også en grafisk EQ på stereomiksen, der du kan forme den endelige lyden. På en grafisk EQ er det flere skyveknapper, hver justerer et bestemt frekvensområde.

Gruppe, undergruppe, subgruppe, gruppe: Mange mikser har en eller flere grupper. En gruppe kan brukes til forskjellige formål, for eksempel kan du ha en ekstern kompressor tilkoblet en gruppe, der du sender alle trommespor eller vokalspor til. Du sender til en gruppe ved å bruke en knapp ved siden av faderen på hver kanal.

Tape, tape in, phono: Vanligvis et sett med stereofonojekker som kan brukes til å koble til, for eksempel, en mini-jack til phono-kabel, slik at du kan spille musikk fra en telefon eller datamaskin.

PFL: Mange mikser har en PFL-knapp på hver kanal. PFL står for Pre Fader Listen, og når du slår den på, vil VU-meteret bare vise inngang for kanalen eller kanalene som PFL er aktivert for. Det er ganske nyttig når du setter gain på en mikrofon for å se hvor mye signal som kommer inn i kanalen.

Return, stereo return: En enkel stereoinngang med bare en volumkontroll. Den brukes til å sende et signal tilbake til mikseren som har blitt behandlet i en effektenhet, EQ eller kompressor. Du kan si at signalet "returneres" til mikseren.

Analog eller digital?

Denne veiledningen er basert på en analog mikser, men prinsippene er de samme i en digital mikser - det er bare noen få flere alternativer og funksjoner. Å begynne med en analog mikser kan være en god idé, da det gir en god oversikt over hva som skjer med signalene.

Kom deg gjennom

Feilsøking er en viktig ferdighet å ha når du har med en mikser å gjøre og det ikke kommer lyd gjennom. En god tilnærming er å begynne i begynnelsen av signalkjeden - for eksempel med en mikrofon. Hvor kommer signalet inn i mikseren, er gain slått opp, er kanalen unmutet, er faderen slått opp, sendes kanalen til stereomiksen, kommer det signal inn (her er PFL praktisk igjen), osv. Du kan også støte på en defekt kabel - i så fall må du teste den ut. Generelt handler det om å beholde en klar tankegang og ta ett skritt om gangen - ellers kan du ende opp med å forvirre deg selv.

Et godt tips er alltid å slå på mikseren før du slår på forsterkeren eller aktive høyttalere. På den måten unngår du "pop"-lyden som ellers ville oppstå i høyttalerne når mikseren slås på.

Kast deg ut i det!

Det er mange navn og termer, men i virkeligheten er det ikke rakettforskning. Prøv det og tenk logisk - det vil sikkert gå bra :). Og hvis du har kjøpt mikseren din fra oss, vil vi guide deg gjennom så du kan få lyden til å strømme!